De massive økonomiske og finansielle sanksjonene som Vesten innførte mot Russland på grunn av angrepet på Ukraina, begynner å slå tilbake. Østerrikes forbundsfinansminister Christian Lindner snakker allerede om et «tap av økonomisk velstand», men det er ikke alt: Eksperter er skeptiske til at sanksjonene mot Russland til og med kan føre til ødeleggelse av eurosystemet. For ikke å snakke om milliarder i kostnader, matmangel, skyhøye priser på energikilder og mat til europeiske borgere.

I tillegg til den militære krigen mellom Russland og Ukraina , raser det en finanskrig mellom EU/USA og Putins gigantiske imperium. Massive sanksjoner er ment å destabilisere Russlands økonomi, i stor grad avskjære den fra hovedstadsverdenen og tømme krigskassen. Selv om de første effektene allerede merkes av mange russere , kan Russland finne en alternativ måte å beskytte seg mot en økonomisk og finansiell katastrofe med en gullstøtte av rubelen. Putin har i åresvis kjøpt inn gull. Ved å gjøre dette kan Russlands sentralbank bytte noe av gullet i sine valutareserver for rubler for å dekke valutabehov, og legge resten til gullreservene. Dette ville føre til de facto innføring av en gullstandard. Det russiske formuesfondet har også rundt en femtedel av sine eiendeler i gull.

Uansett er den russiske økonomien ikke avhengig av utenlandsk valuta fordi den er relativt sunn og stabil. Nasjonal gjeld er mindre enn 20 prosent av bruttonasjonalproduktet (Spania 120 prosent). Bare tap av alle olje- og gassinntekter kan skade Putin på lang sikt. USAs president Joe Biden innførte som kjent importforbud mot nettopp russisk olje og gass. Men hvis EU skulle følge etter vil dette være et tveegget sverd, da dette vil fortsette å sette Europas energisikkerhet i fare. Den tyske forbundsøkonomiministeren Robert Habeck snakket om en ødeleggende økonomisk nedtur på fem prosent. Og det er nok fortsatt et konservativt anslag.

Det europeiske økonomiske systemet befinner seg i en krise: Devalueringen av valutaen fører til synkende kjøpekraft og dermed økende priser. Bortsett fra det faktum at dagens fiat-pengesystem stadig finansieres av utvidelse av banklån, det vil si ved massetrykking av «helikopterpenger». Sanksjonene har allerede en negativ innvirkning på den europeiske banksektoren. I begynnelsen av mars 2022 frøs for eksempel italienske Unicredit sin forpliktelse til Russland på 14 milliarder euro. Tilsvarende det franske Société Générale. Tyske og østerrikske forretningsbanker er også sterkt eksponert i Russland. På grunn av lisensuttaket til den russiske Sberbank, må eksempelvis Østerrike avskrive nesten 1 milliard euro for de skadede kundene via innskuddsgarantien til finansmarkedsmyndigheten. I Tyskland utgjør bankenes krav mot Russland rundt 6 milliarder euro.

Mulige gass- og oljerestriksjoner fra Russland og den resulterende økningen i energiprisene øker også risikoen for europeiske forretningsbanker. Da må nok de overbelånte instituttene støttes av sentralbanknettverket til Eurosystemet. Goldmoney Holding advarer allerede: «Vi ser nå hvordan de økonomiske sanksjonene fra Vesten vil slå tilbake og i utgangspunktet ødelegge Eurosystemet og dets valuta.» – Virkelig «russisk rulett!»

Med hensyn til en gass-, olje- og kullembargo eller et eksportstopp fra Russland, forklarte Christian Lindner at dette kan resultere i dramatisk stigende priser. «Senest neste høst og vinter ville vi ha forsyningsflaskehalser og måtte diskutere svært drastiske tiltak.» Og heller ikke staten kunne absorbere priseksplosjonene på bensinstasjonene. «Det vil være et økonomisk tap av velstand,» sa Lindner. «Du kan oversette det ettersom vi alle blir fattigere.» Men ikke bare det europeiske finanssystemet og energisikkerheten er i fare, men også råvare- og matsektorene. Det er alvorlige flaskehalser i kornleveranser: Russland og Ukraina er de viktigste eksportørene av havre, rug, bygg og hvete. Stående overfor massiv mangel på basismat, har Ungarn allerede suspendert sin korneksport. Tyske bønder slår allerede alarm: Mer enn 75 prosent av kornlagrene er brukt opp!

For ikke å nevne de tusenvis av bilarbeidere som står overfor tap av jobb på grunn av Russlands sanksjoner. Det er nesten 50 leverandørproduksjonssteder i Russland og Ukraina . Hos VW i Zwickau og Dresden har kjøretøyproduksjonen stått stille i flere dager på grunn av manglende materialleveranser. Ting ser heller ikke bedre ut i den kjemiske industrien: Wolfgang Große Entrup, daglig leder i Kjemisk industriforening, advarte også om en problematisk situasjon dersom det skulle bli knapphet på gass. Og det vil det definitivt. Olje-, gass- og bensinprisene skyter allerede i været og kan knapt betales lenger. Kort sagt: De store taperne fra sanksjonene i Vest og Russland er de lokale forbrukerne, som ikke bare må begrense seg sterkt, men også utnyttes økonomisk.

– Hvis den vanskelige forsyningssituasjonen skulle fortsette å forverre seg, må vi begynne å tenke på rasjonering, sa Italias statsminister Mario Draghi under en pressekonferanse fredag. – Situasjonen er vanskelig både når det gjelder matvarer, gass og andre råvarer, sa Draghi, og nevnte spesielt manglende forsyninger av korn fra Ukraina og Russland. Den italienske statsministeren la til at rasjonering ennå ikke er aktuelt, men at det er nødvendig å forberede seg på denne eventualiteten, skriver Il Fatto Quotidiano. Bør publikum endre atferd? spurte en journalist. Ikke ennå, svarte Draghi, som la til at regjeringen iverksetter tiltak med sikte på å unngå at det skal bli nødvendig. Det er nok ressurser i verden til å dekke alle behov, men det er nødvendig å diversifisere leveransene, konkluderte Draghi.