Pedro Sanchez PSOE — Situasjonen for Pedro Sanchez og PSOE fortsetter å være komplisert med tanke på å danne en stabil regjering.

Fungerende statsminister i Spania, Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE), kjemper for å sikre sin tilbakekomst i fast stilling etter å ha ha blitt største parti ved valget 10. november. Sosialistene sikret seg ikke et parlamentarisk flertall og må hente støtte hos andre partier.

Etter å ha kunngjort en intensjonsavtale med Unidas Podemos for en koalisjonsregjering bare 48 timer etter at spanjolene gikk til valgurnene, prøver Sánchez nå å overbevise et katalansk separatistparti om å hjelpe ham ved investeringsavstemningen, som må holdes i løpet av de kommende ukene. Selv med summen av de to partiene, 155 – er de fremdeles langt unna de 176 som trengs for et absolutt flertall. Situasjonen ble enda mer komplisert for Sánchez etter at en fintelling i Baskerland ga PP ytterligere et mandat på bekostning av nasjonalistpartiet PNV.

PP så ut til å bli stående igjen uten å ha vunnet et eneste sete i Baskerland, men etter det endelige antall stemmer, inkludert stemmene fra baskere utenfor regionen, viser det seg at de vant i provinsen Bizkaia, og økte antall representanter til 89. PNV støtter sannsynligvis PSOE-Unidas Podemos-avtalen, men vil nå bare ha seks seter i kongressen i stedet for syv. Sammen med den sannsynlige støtten fra andre mindre partier, ville Sánchez ha 167 stemmer i den første runden av en investeringsavstemming – ni mindre enn nødvendig.

Ved den andre valgomgangen trengs det imidlertid bare simpelt flertall – flere ja-stemmer enn nei. Dette vil bety, gitt at partier som PP, Ciudadanos og høyrepartiet Vox vil stemme mot, at Sánchez vil kreve avholdelse fra den katalanske republikanske Venstre (ERC), som vant 13 seter, og Bildu, et baskisk nasjonalistpartiet som tok fem seter. Foreløpig velger den kanariske koalisjonen å ikke støtte Sánchez. Men hvis den ombestemmer seg og velger å stemme ja, ville Sánchez regne med 169 stemmer og ville trenge 13 hverken for eller imot – nøyaktig det antall seter som ERC har.

ERC vil sannsynligvis være den største hindringen for Sánchez, gitt spenningene rundt den pågående uavhengighetskampen i Catalonia. En nylig avgjørelse fra Høyesterett etter hendelsene høsten 2017 – som så en ulovlig folkeavstemning om løsrivelse holdt i regionen, etterfulgt av en ensidig uavhengighetserklæring – fengslet ni politikere og borgerledere, noe som førte til omfattende demonstrasjoner og protester, noen av dem voldelige. ERC har allerede uttalt at den ønsker å diskutere selvbestemmelse for Catalonia og håndtere spørsmålet om hva det beskriver som de «politiske fangene.»

Høyrepartiet Vox – som fikk 52 seter ved søndagens valg, opp fra 24 som de vant i april, støttet på sin side PP og Ciudadanos’ kritikk av PSOE-Unidas Podemos-avtale. Lederen for Vox, Santiago Abascal, beskyldte Pedro Sánchez for å være ”uærlig og ambisiøs” og for å ha ”lurt spanjoler” ved å ha gått tilbake på sitt ord om at en slik koalisjon ikke ville bli en realitet. Abascal gikk så langt som å si at forretningsministeriet hadde sendt den spanske kongefamilien på sitt første offisielle besøk på Cuba denne uken, slik at de kan begynne å «aklimatisere» seg til hvordan livet kunne se ut fra nå av i Spania.

På sin første pressekonferanse i kongressen siden valget på søndag, hevdet Abascal også at han hadde direkte bevis for at PSOE-regjeringen hadde gitt Guardia Civil beskjed om å trekke seg fra motorveiene som ble blokkert denne uken av pro-katalanske uavhengighetstilhengere ved den fransk grensen, og for ikke å ta grep mot sperringene. Vox hevder at PSOE-Unidas Podemos-avtalen vil favorisere den «institusjonelle lidelsen» i den nordøstlige spanske regionen. Abascal hevdet også at PSOE-Unidas Podemos-avtalen ville bety «ødeleggelse av middelklassene og arbeiderklassene, av den sosiale harmonien mellom spanjoler og svekkelse av grensene, sikkerheten i gatene og delegitimisere monarkiet.»

AV: TOM BJØRNØ