En folkebevegelse som ekspanderer

Lørdag var det som er kjent i Frankrike som «Chassé-croisé», årets travleste dag på veiene, da de som tok ferien i juli, kommer hjem og de som valgte august drar. Ved lunsjtid var det 625 mil med trafikkork på veiene. Gatene i mange byer ble også blokkert, men av en annen grunn. For tredje lørdag på rad marsjerte tusenvis av mennesker for å protestere mot innføringen av regjeringens Covid -pass.

Nesten en kvart million mennesker gikk på gata i 180 demonstrasjoner, ifølge regjeringen. Disse tallene er bestridt av arrangørene, som hevder at de er alt for lave. Men uansett hvilket tall det var, var det et fenomenalt antall demonstranter den siste helgen i juli. For 14 uker siden marsjerte ifølge regjeringen omtrent 114 000; og forrige uke var det 161 000. Å bryte 200 000 -marken er en indikasjon på hvordan protestbevegelsen vokser. Demonstrantene kommer fra alle tverrsnitt av samfunnet, og er overveldende passive.   Det som også var bemerkelsesverdig var den lavmælte tilstedeværelsen av politiet. Ingen fra opprørstroppen, bare det vanlige Paris -politiet, hvorav noen chattet lykkelig med demonstrantene da de gikk forbi.

Dessverre har dekningen i store deler av de store mediene ikke reflektert noe av denne ånden. Overskriftene er i stedet som: ‘Vaksinepasskritikere kolliderer med politiet i Paris’. Så vises gjerne et kort videoklipp av noen sinte demonstranter som konfronterer opptøyspoliti på Place de la Bastille. Dette var fra en liten demonstrasjon, der mange  hevdet å være gule vester, sannsynligvis de samme bråkmakerne som kapret den opprinnelige bevegelsen i 2018 og gjorde en protest mot en grønn drivstoffavgift til en unnskyldning for å bråke med politiet. Ifølge innenriksministeren var det 19 arrestasjoner ved lørdagens landsdekkende protester, hvorav ti var i Paris. Det franske politiet har vært utsatt for mange dager med fryktelig vold de siste årene, men lørdag var ikke en av dem.

 Msm (Mainstreammedia) vil gjerne ha det til at demonstrantene er høyreorienterte antivaksinasjonsfolk. Så enkelt er det ikke. Oppmøtene over hele Frankrike var faktisk preget av en karnevalsatmosfære, men flertallet av de fremmøtte var verken fra ytterste høyre eller Gule Vester-bevegelsen, og de var heller ikke som sådan imot vaksinen. Et mindretall er – eller de er imot vaksinasjon av barn – men de fleste brukte lørdagen for å forsvare prinsippene i Liberté, égalité, fraternité. Franske medier gjorde den samme feilen da protestbevegelsen begynte. De fleste har nå tonet ned sin fiendtlige dekning og erkjenner at den viktigste motivasjonen for demonstranter er motstand mot innføringen av et Covid -pass som de hevder er diskriminerende.

Venstreavisen, Liberation, hadde en reporter blant folkemengden ved demonstrasjonen i Toulouse, og en av de som ble intervjuet var Jean-Christophe Sellin fra Venstrepartiet, grunnlagt i 2008 av den venstreorienterte politikeren Jean-Luc Mélenchon. På spørsmål om han var ukomfortabel med å protestere sammen med dem fra den andre enden av det politiske spekteret, svarte Sellin at ‘det er ingen grunn til at de ikke skulle være i prosesjonen, og det forhindrer meg ikke i å demonstrere’.   I følge politisk analytiker Vincent Tournier har antifascister og nasjonalister slått seg sammen for å motstå det han beskrev som ‘begynnelsen på en form for privilegium: ved å skape to kategorier innbyggere, setter man spørsmålstegn ved den borgerlige kulturen som er basert på et dypt- forankret tilknytning til likestilling ‘.

Dette fellesskapet styrkes fordi både grasrota til venstre og høyre mener at de har blitt forlatt av sine politiske ledere, hvorav få har protestert mot innføringen av passet. Stumheten til de fleste fagforeninger har også blitt notert. Som en konsekvens er det en oppfatning blant folket om en voksende ideologisk kløft mellom seg selv og en privilegert elite. Det er også fremvekst av en bekymringsfull sprekk mellom generasjoner. En nylig meningsmåling fant at halvparten av befolkningen «forstår» hvorfor folk protesterer, et tall som stiger til 69 prosent blant aldersgruppen 25 til 34 år. Derimot forstår tre fjerdedeler av over 65 -årene ikke hvorfor folk er så opprørt over muligheten til å bli utestengt fra å besøke   kafeer og restauranter. En livstil som ligger dypt forankret i det franske folket.

Relaterte artikler