Livet etter «Gloria»
Noen byer som er berørt av ekstremværet fra forrige måned, skynder seg å rydde opp i tide til påskeferien, samtidig som spørsmål blir reist om bærekraften til kystforvaltningen.
Calpe er en av byene som fikk alvorlige skader etter stormen Gloria. Livet i byen vender tilbake til det normale, men katastrofens arr kan fortsatt sees og luktes, med vinden som bærer stanken av råtten tang. Mellom 20. og 25. januar etterlot Gloria 13 mennesker døde og ødela mer enn 2000 kilometer kystlinje fra Murcia-regionen til Girona-provinsen i Catalonia, så vel som på Balearene.
Stormen forårsaket mer enn 54 millioner euro i skader bare på strandlinjen, ifølge de første anslagene fra departementet for økologisk overgang. Det var en historisk storm. Strendene ble «spist» og mistet opptil 35 meter, mens åtte meter høye bølger slo mot husene ved strandpromenaden, knuste betongfortau og oversvømmet butikker. Sjøen dro bort millioner av tonn sand, etterlot tusenvis av fisk for å dø i fjæra og spyttet ut all slags søppel, inkludert isbeholdere av plast som ble produsert for 40 år siden.
En omvisning på strendene som er hardest rammet av stormen gir en følelse av omfanget av katastrofen, og evnen til å reparere, spesielt i områder som er mest populære blant turister, til å bli ferdig før påskeferien i mars. Men samtidig er det oppfordringer til endring, med mange som hevder at det ikke er rasjonelt å fortsette ombyggingen og bruke midler på plasser som i økende grad er truet av ekstreme værforhold.
Vedlikeholdet av strendene gjør dem pene og rene, men ikke på naturens betingelser. Mange steder ville barrierer av tang ha bygget seg opp og beskyttet strendene mot store bølger, men tangen blir som regel fjernet fordi den lukter. Som eksempel ved La Marineta-stranden i Dénia har tang en tendens til å bygge seg opp og der blir den ikke fjernet, til tross for klager til det lokale rådet. Under Gloria skapte dette en naturlig barriere og forhindret at bygningene i nærheten ble mer alvorlig skadet.
I Bellreguard ligger restene av strandpromenaden i store blokker langs stranden. Men ordføreren i Bellreguard, Àlex Ruiz fra venstrepartiet Compromis, har reist spørsmål om hvordan det skal gjenopprettes. I en melding på Facebook spurte Ruiz “om det var verdt å bruke penger vi ikke har” på å gjenoppbygge en promenade på samme måte som kunne knuses i stykker i neste storm.
De siste dagene har ingeniører, miljøforkjempere, politikere, lokale innbyggere og til og med turister kommet med en rekke forslag om hvordan de skal bekjempe storm og beskytte Spanias strender. Disse inkluderer å plassere bølgebrytere eller fjellbarrierer for å bryte ned kreftene i havet, bygge sanddyner på stranden for å fungere som voll, og bruke myke og naturlige materialer til strandpromenadene.
Landsbyen L’Ampolla i Tarragona-provinsen ligger ved inngangen til Ebro, der Gloria presset bølger så langt som tre kilometer innover i landet. I dag er landsbyens Arenal-strand nesten ikke-eksisterende. Alle strendene i deltaet mister sand fordi elven ikke lenger bringer sediment når den kommer ned fra fjellet. Annerledes er det i Torredembarra, en liten by i provinsen Tarragona. Strandpromenaden var praktisk talt uskadet, til tross for at den ikke hadde en beskyttelsesmur. Det er en naturlig, langsgående barriere av steiner, som er nedsenket mellom 1,5 og to meter. Den ble laget på denne måten på midten av 1990-tallet med vilje, nettopp for å beskytte stranden mot utvasking av sanden.
De store strendene i byer som Valencia og Barcelona ble også hardt rammet hardt av Gloria, samt de mindre i Girona-provinsen i den nordøstlige delen av Catalonia. Imma Colom, ordføreren i Tossa de Mar, nord for Barcelona, sier det er «absolutt usikkerhet» om fremtiden til kommunens strender, hvorav noen har forsvunnet, mens andre er i desperat behov for sand.
Mens noen nøler, er det andre som handler raskt. I Santanyí, en landsby på Mallorca, har lokalstyret bestemt seg for å sette alt inn på å bli ferdig i tide til påskehøytiden etter at Gloria svelget 13 strender og etterlot andre tildekket av steiner og tang. «Vi må gå 100% for høysesongen,» sier varaordfører Joan Gaspar. «Vi kan ikke tillate oss å begynne sesongen uten ordentlige strender med den turismen vi har.»
AV: TOM BJØRNØ