Golf, gourmet og kultur

Ukens bevingede ord fikk oss til å minnes en turnering på Olivia Nova for en del år tilbake.  Vår spillepartner var ofte ”steady Phil”.  Grunnen til navnet var at han ikke bare hadde 4,3 i hcp, men han spilte til det nesten hver gang også.  Altså ”stødige Phil”.  Så var det den turneringen da. Vi gikk i samme fligh’n med en som hadde 34 i hcp, og som denne dagen oppnådde 35 stableford poeng.  Phil med sin 4,3 i hcp, oppnådde ”bare” 34 poeng.  Da sa høyhandicapperen henvendt til Phil: ”i dag var jeg bedre enn deg”. Phil eksploderte. ”Bedre enn meg?”, nærmest hylte han.  Sånn kan det gå når man tror at stablefordpoengene sier noe om hvem som er den beste golferen.  En med 34 i hcp som oppnår 35 poeng, eller han med 4,3 som oppnår 34 poeng? Dumt spørsmål, spør dere oss.  Følgende sitat sier kanskje det meste om sånt når det påstås at ”handicap systemer er selve definisjonen på sosialisme.  Jo mindre man har å fare med, jo mere (flere slag) får man tildelt”.

Dopingkontroll av golfkøller

Bruken av teknologi har gjort sitt til at de som bare drar til ballen har erstattet de virkelige golfere som vi husker som golfens artister.  Kommersialiseringen har ødelagt denne sporten også, som i de fleste andre.  Eller som det stod i den artikkelen vi leste i ”Andalucía Costa del Golf ” med tittene at ”teknologien har drept kunsten”. Eller som artikkelen het  ¿Es ”dopaje” la tecnología?

Interessant er at det etter hvert har blitt flere som tar pp dette temaet, så kanskje vi en dag kan få tilbake sporten vår.  For det vi er vitner til i dag, er ingen tjent med. Golf er, og må være, noe annet enn å slå ballen i hullet med 300 km/t, 300 meter unna. Typer som Jon Rahm, Rory McIlroy og Brooks Koepka representere en utvikling av sporten ved en teknologisk utvikling av køller og baller. Laboratoriene har sørget for at kanskje aldri for se igjen spillere som Seve Ballesteros. Det er 40 år siden han vant sin første British Open med en fantasi for å komme ut av vanskelige steder, som ingen ville greid i dag.  Eller som Rahm sa det: ”ingen vil vinne en Open konkurranse som Seve lenger”. Og der det er teknologi, er det teknologisk doping. Utviklingen av materialer er strukket så mye at regelverksgrensene noen ganger blir overskredet.  

For det er ingen tilfeldighet at i the Open valgte man i år ut 30 spillere som måtte ha sine køller sjekket.  Og går man inn på nettet, så kan man se hvilke køller som er tillatt benyttet i turneringer.  Og det er sikkert ikke få som spiller i klubbene bortover som har skaffet seg ikke godkjente køller og baller i håp om å skaffe seg noen meter ekstra.  Det virker som at istedenfor å lære seg å slå rett, så kjøper man en kølle som det står i annonsene at går mye rettere en tidligere. Og folk kjøper.

Bedre blir det ikke når det er snakk om køller som med det og det nummeret, nå går så mye lenger. Har selv køller, med samme nummer, som har en forskjell på 9 grader. Da blir det litt dumt når du slår til ballen, og spør de andre: ”hvilken kølle brukte du”?                                                                             

Til og med Tiger Woods, golfspilleren som revolusjonerte golfsporten på slutten av nittitallet, advarte om faren: “Ballen flyr for langt, noe må gjøres.” De som slåt lengst i dag dekker opptil 65% av feltet med sitt første slag.  Køllen er en kanon som skyter en veldig hard ball som veier under 46 gram, med et overflatebelegg av uretan og består av tre lag som er komprimert for å øke hastigheten. En riktig kule.  Å gjøre noe med køllene blir vel umulig, men vi kan gjøre noe med ballene, slik det ikke blir mulig å slå så langt som det gjøres i dag.  Da kan vi få tilbake sporten vår! 

Mat i samme gate?                                                                                                                                         

Artig å ha fulgt med på gourmet siden også, hvordan det nå ofte søkes tilbake til litt mindre ”innpakning” av mange av rettene, og heller satse på presentasjonene og oppstillingene/danderingene av rettene.  Altså mer av kunstarten igjen her også.  Ingen dum sammenligning med golf det?  Så kan vi jo la us-amerikanerne få ha i fred ”McDonalds” og tilsvarende.  Men vi iler til og sier at vi alltid har vært fornøyde med det vi opplever på slike steder, selv om det ikke er så ofte. Men, for å få legge det til på en annen måte, hver ting til sitt bruk.

Kultur og golf?

Selvfølgelig må vi skynde oss å si, for ellers hadde vi ikke skrevet disse sidene.  For det første, er golf et spille hvor hele familien kan delta sammen.  Mer sosialt kan de neppe bli; og ikke minst når man i tillegg kan spille sammen venner også, uavhengig av den handicap man måtte ha. Og som vi var inne på ovenfor, så er man i ferd med å tone ned ”machodelen” av spillet.  Og takk for dét.

Eller som det stod et sted at golf burde spilles på tradisjonelle måter.  Ikke minst med tanke på behovet for å bruke mindre tid på spillet.  Så moderniseringen av golf burde ledes av golfklubbenes ønsker og behov, og ikke av utstyrsfabrikantenes.

Og før noen prøver å rette på det vi her skrev om ”den handicap”, så vil vi nok en gang få understreke at handicap i golf, er hankjønn. Et handikap er, noe vi vet, ikke helt det samme. Hvilket også er en av grunnene til at vi, her som eller i golf, ofte benytter av oss den engelske skrivemåten. At man i Norge benytte seg av intetkjønn når et handicap beskriver, skyldes antagelig manglende språkkunnskaper, og forståelse, en gang noen i NGF oversatte et eller annet om dette temaet.

Golfklubbenes økonomi                                                                                                                                

Et stadig tilbakevendene spørsmål, men dessverre, like aktuelt for de fleste klubbene over den ganske verden, er økonomien.  For store deler av golfindustrien har veksten overskygget utviklingen av selve spillet, og produsentene har lyktes med å overbevise golferne om viktigheten av å stadig måtte skifte køller. Altså helt i tråd med hva vi har skrevet om i årevis.

Så det ville kanskje ikke vært dumt med et mer balansert marked. Noen steder vil det antagelig bety færre klubber og deres baner, men med ditto sterkere bunnlinje. Og som et resultat ville vi kanskje, igjen, få oppleve økonomisk sterkere klubber; og ikke minst, en mer synlig golfkultur.  Og så kunne man begynne å bygge ut antallet baner igjen, men i tråd en ”bærekraftig” kultur.  Dette siste fikk oss til å gå inn på nettet for å se om vi fant noe; og det første som kom opp, var faktisk våre egne sider i Aktuelt Spania fra januar i år; og, der stod det:               

Kultur og golf

Gikk inn på nettet forleden for se etter noe om kultur og golf.  Hva som kom opp? Flere sider om Golf fra Volkswagen. Da begynner kanskje ordet kultur å bli noe utvannet. Så da får vi heller tenke litt selv. Noe av vår definisjon, eller kanskje mer en forklaring på kulturen innen golf, eller hva den burde være, kan sies som at golf er en gående, eller sport hvor man spaserer; og en del av helsebringende livsstil i hyggelige omgivelser.

Golf er videre sosialt og en fin måte å omgås sine venner på.  Jeg trives godt i mitt eget selskap. Spesielt når jeg er sammen med andre, var det en som ga uttrykk for forleden; og poenget var selvfølgelig at ute på banen sier man minst mulig, for heller å ta det igjen på hull 19. Det å skulle måtte slå til hardt og langt burde glemmes slik at fokus heller blir mer på presisjon og kortere spilletid. Golf burde spilles på tradisjonelt vis, noe ”forward tees” vil kunne hjelpe oss å finne tilbake til. I hvert fall tilnærmet.  Så de som hevder at golfen sitter mellom ørene, hvordan nå dét kan være mulig, har kanskje et poeng.

Og helt til slutt, utviklingen av golfsporten burde selvfølgelig styres av klubbene og dere medlemmer, og ikke utenforliggende interesser”.  Så, hva ellers er nytt?

Med hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 “Dum Vivimos  Vivamos“ (Mens vi lever, la oss leve)