Spanias statsminister Pedro Sanchez (PSOE) har startet samtaler med andre partiledere for å danne en solid koalisjon. Her møter han lederen av PP, Pablo Casado, i parlamentet 11. juni 2019 i Madrid, Spania. (Foto: Jesús Hellín / Europa Press via Getty Images)

Mer enn en måned etter at han vant valget 28. april, vil nå endelig Spanias fungerende statsminister Pedro Sánchez starte samtaler i et forsøk på å stable et parlamentarisk flertall bak seg i Cortes og dermed danne en regjering “med kortest mulig forsinkelse”, som han sa torsdag 6. juni. Etter seieren i parlamentsvalget, og uten rent flertall, må sosialistpartiet (PSOE) sikre seg støtte fra andre partier for å kunne vinne et tillitsvolum som er nødvendig. Denne avstemmingen er ventet å finne sted tidlig i juli. Etter valget har kong Felipe VI møtt politiske ledere, som loven krever, for å se hvilken kandidat som har best mulighet til på bli akseptert av kongressen. På torsdag 6. juni foreslo monarken Sánchez som den mest sannsynlige kandidaten, og sistnevnte aksepterte nominasjonen.

«Jeg har en enorm følelse av takknemlighet for det spanske folket, og en enorm ansvarsfølelse,» sa Sánchez, som i neste uke skal innlede samtaler med det konservative Folkepartiet (PP), sentrum-høyrepartiet Ciudadanos og venstrefløypartiet Unidas Podemos for å diskutere støtte til en PSOE-ledet regjering. “Vi må starte disse samtalene. Det er enten PSOE eller PSOE. Det er ingen andre alternative flertall, “sa han. “Alle er ansvarlige for å kunne etablere denne regjeringen, spesielt Podemos, PP og Ciudadanos.” Egentlig en ganske spesiell kommentar med tanke på at Sanchez var den egentlige hindringen for at Spania fikk en regjering under Rajoy, og måtte leve med et forretningsministerium i nesten et år. Sanchez nektet den gang å stemme blankt slik at et tillitsvolum kunne oppnås.

Hittil har Sanchez drevet et “se og vente” -spill, og har ikke foretatt seg noe før de lokale og regionale valgene 26. mai, som også ga PSOE en seier, men samtidig bekreftet behovet for opprettelse av samarbeidsavtaler for å få innflytelse på steder som Madrid. PP-lederen, Pablo Casado, har bedt Sánchez om å arbeide for “styrbarhet og stabilitet” fordi dannelsen av en ny regjering ikke kan vente lenger. Valgresultatet betyr at Sánchez trenger hjelp til enten å lede en minoritetsregjering med sak-til sak støtte – hans foretrukne valg – eller leder for en koalisjonsregjering med det venstreorienterte Unidas Podemos, som sistnevnte presser på for. Sánchez sa at hans mål er å styre “med bred konsensus, ved å snakke med alle.” Sanchez vegrer seg for Podemos, som vil gå for ekspansive budsjetter og dermed sette den spanske økonomien på spill.

Podemos sin leder Pablo Iglesias innrømmet torsdag at Sánchez ikke hadde ringt ham på to uker, en uvanlig lang periode med taushet mellom de to lederne. Iglesias mente at dette skyldes at Sánchez faktisk ville foretrekke støtte fra Ciudadanos, da dette ville gi ham stort nok flertall uten å måtte gå til noen andre. “Jeg lyver ikke når jeg sier at hvis Ciudadanos bestemte seg for å legge til rette for avtalen, ville det være PSOEs foretrukne alternativ,” sa Iglesias, og insisterte på at han ønsket å bli med i en koalisjonsregering nettopp for å stoppe sosialistene fra å dreie til høyre.

Men så langt synes dette usannsynlig. Ciudadanos leder Albert Rivera har bedt Sánchez om å “sette opp en regjering med vennene dine” fra Podemos, det radikale baskiske partiet Bildu, PNV og separatistene, mens han selv forplikter seg til å lede opposisjonen – til tross for at han har færre plasser enn PP – for å hindre noen innrømmelser til separatistene. “ Rivera føler seg ikke komfortabel med å binde seg opp mot PSOE, og dermed gi PP større armslag på høyresiden.

Ciudadanos kunngjorde mandag 3. juni at de hadde utelukket noen forhandlinger med det høyrepopulistiske partiet Vox for å danne regjering. Beslutningen ble tatt av partiets lederkomité, og vil bety at gruppen vil forsøke å gjøre avtaler, først med det konservative folkepartiet (PP), og “i et unntakstilfelle” med det sosialistiske partiet (PSOE). «Det vil ikke bli treveisforhandlinger,» sa José Manuel Villegas, partiets generalsekretær, under en pressekonferanse etter møtet, hvor den mer progressive fløyen av partiet ville at muligheten for å snakke med sosialistene måtte forbli på bordet dersom det måtte til for å holde Vox borte fra innflytelse.

Etter regionalvalget i Andalucía i desember ble en regjering dannet av PP og Ciudadanos, med parlamentarisk støtte fra Vox. Takket være flere lokalvalg uten klare vinnere, har et lignende scenario siden blitt replikert over hele Spania, ikke bare ved generalvalget den 28. april der PSOE vant uten å få rent flertall, men også ved mange av de regionale og kommunale valgene 26.mai. Ciudadanos sin leder Albert Rivera hadde lovet ikke å støtte Pedro Sánchezs som statsminister ved en innsettelsesavstemming, men det ser ut til at partiets posisjon er mykere med hensyn til å samarbeide med PSOE andre steder i Spania.

Den sosial-liberale fløyen i den utøvende komiteen i Ciudadanos ga tilslutning for å gjenta avtalen som ble gjort med Vox i Andalucía også i andre deler av Spania. En slik avtale vil være nødvendig i regioner som Madrid, Murcia og Aragón. I Castilla y León har PP og Ciudadanos nok plasser til å danne en regjering dem imellom. Strategien tar sikte på å tvinge Vox til å akseptere avtaler som partiet framforhandler med PP – hvis Vox nekter, vil venstresiden kunne overta makten. Den mer sentriske fløyen til Ciudadanos eksekutivkomité, vil at avtaler skal gjøres med PSOE.

Dette viser motstridende interesser i partiet som startet i Catalonia som en reaksjon på pro-uavhengighetsbevegelsen, men snart ble et nasjonalt parti. Status pr i dag er at Ciudadanos fortsatt helst vil samarbeide med PP, sier Villegas, og bare “hvor avtaler ikke kan nås med PP vil vi prøve eksepsjonelle forsøk på å inngå avtaler med PSOE. “ Partiledelsen ble også enige om at de ikke ville “forhandle med Vox eller Podemos.”

Når Sánchez er ferdig med disse forhandlingene, vil han fortelle talspersonen til kongressen (Kongresspresidenten), Meritxell Batet, om han er klar til å sette en dato for investiture-debatten. Hvis han føler at han mangler det nødvendige flertallet for å kunne bli statsminister i en ny periode, kan han nekte å gjennomføre avstemmingen. Dette ville tvinge Felipe VI til å starte en ny forhandlingsrunde med politiske ledere, og potensielt foreslå en annen kandidat. Dette er hva som skjedde etter valgene i desember 2015, som til slutt førte til et nyvalg i juni 2016.

Noe som taler i Sánchezs favør er det faktum at tre nye representanter i kongressen fra partiet “Junts per Catalunya” (JxC) som for tiden er ute på prøve etter sin rolle i uavhengighetsdramaet i 2017, og således ikke har stemmerett, har bestemt seg for ikke å gi plass til andre partimedlemmer, selv om de selv ikke kan stemme. Dette innebærer at terskelen for et simpelt flertall i en andre runde har gått ned til 173 stemmer. Men Sánchez vil fortsatt trenge støtte fra Unidas Podemos og fra mindre regionale grupper som det baskiske nasjonalistiske partiet (PNV), Compromises, kanariske koalisjoner eller regionistpartiet fra Cantabria for å kunne bli stemt inn som statsminister.

AV: TOM BJØRNØ