Kampanjen mot Trump – Del 2

Ombudet for FBI og Justisdepartementet, Michael Horowitz, har laget en omfattende rapport som kritiserer etatene for 17 betydelige feil i overvåkingen av Trump-kampanjen. Men feilene skyldtes ikke politisk motiv, heter det. Den konklusjonen har Trumps velgere og mange Republikanere vanskelig med å godta. 

Mange av uttalelsene til FBI-ledere har vært anti-Trump. Nestleder Andrew McCabe mente inntil for ikke lenge siden at presidenten kanskje var en russisk spion. På den andre siden står justisminister Michael Barr som har sagt at det som foregikk mot Trump-kampanjen fortjener betegnelsen spionasje. Her er det altså helt motsatte vurderinger. Horowitz’ team har intervjuet et hundretalls mennesker og gått gjennom en million dokumenter.

Men de har unnlatt å intervjue en av hovedpersonene, mannen overvåkingen faktisk dreide seg om: Carter Page. Det ble aldri reist noen tiltale mot Page, selv om Steele-rapporten påstår at han ble lovet andeler i et russisk oljeselskap under en tur til Moskva. Dette er den samme rapporten som påstår at Trump var i seng med russiske prostituerte på Ritz Carlton i Moskva, i samme seng som tidligere president Obama hadde brukt. Ingen av påstandene har noensinne latt seg bekrefte og er med stor sikkerhet bare tøv.

Det har etterhvert kommet mye ut om skuespillet rundt søknaden om å få overvåke daværende Trump-medarbeider Carter Page. Søknaden bygget på et arbeid utført av den britiske eks-agenten Christopher Steele og han fikk materialet fra russiske kilder, fra den tiden han var stasjonert i Moskva. Steele fikk oppdraget av Hillary Clinton og Demokratene. En anklage mot Trump om at han var et russisk instrument kom altså fra en eks-agent som brukte russiske kilder! Dette arbeidet var betalt av Demokratenes valgkampanje. Den ene kandidaten, Hillary Clinton,  kunne finansiere drittpakke om motstanderen og fikk FBI til å bruke det som grunnlag for å søke om overvåking av en av Trumps medarbeidere.

Hadde Horowitz våget å ta skrittet fullt ut og hogd inn til beinet av dette renkespillet ville Demokratene vært ferdige. I stedet velger han å gjøre som da han gransket FBIs behandling av Hillarys eposter som forsvant, blant annet om hva som skjedde i Bengazi, der Clinton og Obama lot det amerikanske konsulatet bli angrepet uten å løfte en finger: Underlagsmaterialet er der og forteller hva som skjedde, men konklusjonene er at det ikke lå noe politisk bak.  I tilfelle FBI-agentene Peter Strzok og hans elskerinne Lisa Page er dette latterlig: De utvekslet over 60.000 meldiner som oste av Trump-hat, implisitt og eksplisitt. Å si at det ikke fantes bevis for at deres politiske antipati farvet deres arbeid, er ikke troverdig.

Republikanerne vet at deres velgere har fått nok. Derfor har de også slått ring rundt Donald Trump, selv om mange av dem ikke er overbegeistret for hans personlighet. De ser at det er to slags rettssystemer i dagens USA: Ett for de mektige på venstresiden. De kan gjøre hva de vil uten at det får konsekvenser. På den andre siden er presidenten. Han blir stilt for riksrett for noe mange velgere ikke forstår hva som er galt. Så har da Demokratene skiftet tiltalepunkter så mange ganger at mange “har falt av lasset.”

Meningsmålinger viser at de uavhengige vender seg mot Demokratene. De kjøper ikke riksrettssaken.  John H. Durham,  statsadvokat fra Connecticut er utpekt av justisminister William Barr for å undersøke opprinnelsen til Russland-sonden.  Han har tatt avstand fra konklusjonene i generalinspektør Michael Horowitz’ rapport som i det store og hele frikjenner FBI og Justis for å ha begått noe straffbart.  Durham sier han ikke er enig i konklusjonene i Horowitz-rapporten. Justisminister William Barr har uttrykt seg i samme retning: Det springende punkt er den såkalte «predication», grunnlaget for overvåking av Trump. Horowitz mener at FBI prinspielt var i sin fulle rett. Det mener ikke Durham og Barr og Durham mener det så sterkt at han har gått ut offentlig  og tatt avstand fra Horowitz.

Durham har stevningsfullmakt. Horowitz kunne bare intervjue ansatte som fremdeles var i jobb. Mange av nøkkelpersonene har sluttet eller er blitt sparket. Durham kan også be utenlandske stater om hjelp, hvilket har skjedd både i Storbritannia og Italia. Da han og Barr var i Italia sørget de for at samtalene foregikk i avlyttingssikre rom. Barr rykket også ut og irrettesatte Horowitz. Barr sier at saken som ble åpnet mot Trump – en kontraetterretningssak – var på et så tynt grunnlag at det ikke lar seg forsvare. Kort sagt: Båten bar ikke. Det var ikke grunnlag for en så omfattende spionasje mot Trump, ifølge Barr.

Mer graverende: FBI tok ikke hensyn til at det kom inn såkalt “exculpatory evidence”, bevis som svekket mistanken, bevis som talte til de mistenktes fordel. Amerikansk lov pålegger politi og påtalemyndighet å ta hensyn til slikt materiale, ikke legge det til side. Det betyr at etterforskningen kontinuerlig fant bevis som motsa teorien om samrøre mellom Trump og russerne, men at FBI fortsatte som om ingenting hadde hendt, og ikke bare gjennom valgkampen, men også inn i Trumps presidentperiode.  Spesialdomstolen FISA er unik ved at den mistenkte ikke har noen advokat som representerer ham/henne. Derfor er kravene til påtalemyndigheten strenge. Det må være verifiserte fakta som legges frem. Men i tilfellet Carter Page var det Steele-rapporten og FBI hadde fått flere advarsler om at Steele var upålitelig, kanskje også løgnaktig. Dette underslo FBI med viten og vilje. De forfalsket til og med dokumenter.  Bedraget var bevisst.

Amerikanerne har fulgt dramaet rundt Mueller-rapporten, og nå riksrettssaken.   Mange blir provosert av at den ene siden kan tillate seg hva som helst.  Misbruk av FISA-domstolen er alvorlig. Justisminister Barr bekrefter det som er blitt sagt lenge: Noen må stå til ansvar.  Justisminister William Barr sier at FBI ikke var i god tro da de etterforsket Trump-kampanjen. Faktisk er det så ille at Obamas administrasjon brukte statens organer til å manipulere utfallet av valget, med medier som CNN, New York Times og Washington Post, som ivrige deltakere.  Dette er det samme som å si at FBIs operasjon mot Trump var et lovbrudd. Når opprettholdere av loven blir kriminelle har samfunnet et problem av en helt annen orden enn vanlig kriminalitet.

– Dette er så vidt jeg vet første gang i historien at dette er blitt gjort i et presidentvalg, sa Barr.  Med disse ordene signaliserer justisministeren at han akter å ta et oppgjør med Obamas administrasjon og få frem sannheten. Koste hva det koste vil.  Horowitz-rapporten var imøtesett med spenning. Den har et vell av fakta om hvordan FBI stikk i strid med egne regler, leverte en søknad til spesialdomstolen FISA som de visste bygget på løgn. Vi følger denne saken videre. Neste artikkel kommer 1. mars.

AV: TOM BJØRNØ

Relaterte artikler