Valgets hovedkandidater: Fra venstre: Pedro Sánchez (PSOE), Pablo Casado (PP), Albert Rivera (Ciudadanos), Pablo Iglesias (UP) og Santiago Abascal (Vox).

I Spania ser mange på morgendagens valg som en slags andre demokratiske overgang, etter et tiår med lavkonjunktur som etterlot langvarige arr i form av arbeidsledighet og ulikheter. Landet har også gående den største politiske krisen på 40 år å kjempe mot – Catalonia – samt et nytt og ukjent fempartisystem som skal styre Cortes de neste årene.

Spanias unge ledere (alle født etter 1972) har valgt en konfronterende tone som kompliserer alliansebygging etter valget. Denne giftige atmosfæren gjør det også vanskelig å holde vidtrekkende debatter: Viktige saker som driver Europas agenda, fra Brexit til innvandring eller fremtiden for euroen.

Noen EU-kilder advarer om de negative konsekvensene ved å forlenge den politiske ustabiliteten i Spania. «Brussel håper på en regjering med et stabilt parlamentarisk flertall som vil kunne presse budsjettet gjennom og sette en stopper for alt det som har vært regelen siden 2015,» sa en høytstående europeisk offisiell i en samtale med avisen EL Pais. «Økonomien har vært de beste nyhetene fra Spania de siste årene, men den spanske politikken kan ikke fortsette å snuble videre,» sa den samme kilden. Sett i et større perspektiv er imidlertid ikke Spania noe stort problem for Brussel, som sliter med Brexit, EU-valg, og har Italia som hovedkilde for bekymringen for Sør-Europa.

Men det er noen saker som bekymrer EU, som det høye antallet innvandrere som kommer via det vestlige Middelhavet, og Spanias svake bidrag til de viktigste debattene om euroens fremtid. Et sentralt toppmøte kommer opp i mai i Sibiu (Romania). Og det er noen grad av bekymring for fremveksten av det nye høyrenasjonalistiske partiet Vox.

Den ideelle situasjonen, ifølge Brussel, ville være en koalisjon av pro-europeiske partier. I den forstand utgjør Vox – en potensiell alliert av polske ultrakonservative katolikker og til og med Ungarns Viktor Orban – ikke den samme potensielle trusselen som liknende partier i andre europeiske land, selv om målingene antyder rundt 11 prosent oppslutning imorgen.

Uavhengig av hva EU måtte mene, fortsetter spanske partiledere sin konfronterende valgkampanjer. Ciudadanos leder Albert Rivera beskyldte «de som organiserer hyllest til drapsmenn» for «stigmatisering av demokratiet.» Og Pablo Casado fra PP beskyldte katalanske myndigheter for «apartheid» i separatistiske områder av Catalonia.

Brussel har tatt litt avstand fra disse daglige utvekslinger av katastrofale uttalelser, men er bekymret for et bestemt punkt på den spanske valgkampens dagsorden: skatter. «Finanspolitikken er ute av kontroll. Spania har ingen spillerom hvis det kommer en ny lavkonjunktur, «advarer Daniel Gros i den liberale tenktanken CEPS. En lignende institusjon, Bruegel, klarer heller ikke å se noen økonomisk buffer som kan rettferdiggjøre valgkampens løfter om lavere skatter. Og den økonomiske analysegruppen Eurointelligence bemerket at det er få sjanser for at «Spania blir en større spiller på den europeiske scenen etter Brexit.» Langt fra å respektere disse advarslene, lover Podemos en utopisk gjeldsrekonstruksjon, PSOE unngår å ta seg av de røffe problemer, og opposisjonspartiene på høyresiden lover alle slags skattekutt.

Congreso de los Diputados: De folkevalte representanters hus

I morgen er dagen, da får vi se. De to siste meningsmålingene spår begge PSOE-seier, men ikke så stor at de får parlamentarisk flertall alene. Kaoset kan med andre ord fortsette som før.

AV: TOM BJØRNØ