Dager i solfylte Spania er stort sett lyse og glade. Her på Fysiakos har vi gleden av å ha en hverdag fylt av solskinnshistorier, heldige oss. Men noen dager møter vi mennesker som har satt seg selv helt sist. Indre og ytre vondter har ikke blitt tatt hensyn til. Alle andre har kommet først og veien har vært lang for å få litt hjelp og omtanke. Derfor vil vi slå ett slag for egen kjærlighet, som ofte blir glemt. Basert på en hyggelig eldre dame som lanserte den sprelske ideen:

Noen ganger går ikke alt like greit som dagen før. Det gjør litt vondt her og jeg klarer ikke helt å få til det som jeg pleier. Jeg ringer en i flokken, spør om litt hjelp, litt omsorg. Men, hva om jeg er på ett sted uten flokken min? Er kanskje ny, overvintrer, på ferie eller opptur? Og ikke helt tørr å ringe en ukjent, et firma, en frivillig eller kirken.

Hvem andre har jeg da?

Med Valentinsdagen vel overstått, uten å ha glemt at julen varer helt til påske, slår vi ett slag, ja ett stort slag selv med jantelovene ringene: Gla i meg selv dagen! Og ja, hver dag burde jo egentlig være det. Og svarer hodet med en: Nei uff, det går nok greit, jeg trenger vel ikke det jeg, det er kanskje ikke så farlig og hvorfor det?

Så slå til med ett riktig kjærlighetsbrev til deg selv. Ett som får deg til å virkelig føle at du er faktisk viktigst og fortjener det. Kjære meg, jeg er faktisk det beste jeg har, jeg er stort sett snill og omtenksom, så nå er det min tur. Ett brev, en påminnelse, slik at når du kjenner at når du kan trenge noe ekstra, en støttende hånd, litt veivisning, litt omsorg, noe utenfor deg selv. Unn deg det. Uansett hvor du er. Livet er kort og fortjenes å leves.

Ja til «vær glad i deg selv-dagen, hver dag» .

Arkiv