Dill kjenner vi kanskje mest i forbindelse med skalldyr og fisk. Den har en herlig aroma som har lange tradisjoner og bruksområder. Visste du at en dillkvast over inngangsdøren kan bringe lykke, og beskytte deg?

Hva er dill?

Dill kommer opprinnelig fra Sentral-Asia. Den har vært kjent helt tilbake fra oldtiden. Den dyrkes i dag i Europa, India, Nord-Amerika og Australia. Dillplanten er en ettårig urt i skjermblomstfamilien. Den består av smale blader, som både smaker og lukter godt. Smaken av dill er karakteristisk og litt kraftig. Den kan minne litt om anis og persille. Dill er en hardfør plante og er derfor enkel å dyrke. I varme land sprer den seg lett selv. Det gjør at du i Spania, Portugal og Italia kan finne viltvoksende dill. Den holder seg ikke så godt når man kjøper dill i butikken, derfor kan det være en fordel å dyrke den selv.

Helsefordeler med dill

Dill er rik på eteriske oljer og har et høyt innhold av betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Urten dill inneholder også riboflavin, folat, niacin og vitamin C. Den eteriske oljen fra som utvinnes enten fra urten eller fra frøene, virker stimulerende på appetitten, reduserer gass i tarmene, virker antibakteriell, er beroligende, stimulerer morsmelkproduksjonen og er smertestillende og sårlindrende. Forskning har vist at selv i lave konsentrasjoner har dilloljen effekt på linje med antibiotika.

Dillen har i flere århundrer vært dyrket i klosterhager som lege- og krydderurt. Ordet dill kommer av det gammelsaksiske ordet dilla, som betyr å berolige. Man mener det henger sammen med at urten hadde en beroligende og en søvndyssende virkning. Dill har også gjennom årene blitt brukt mot en rekke plager og problemer. De gamle egypterne brukte dill mot gassdannelser og forstoppelser samt som urindrivende middel. Romerne hadde brente dillfrø i sår for at de skulle gro raskere.

Det ble også sagt at dill hadde magiske krefter. En dill kvast hengende over inngangsdøren skulle beskytte mot onde makter. En kvast med dill i en pose på kroppen skulle også virke beskyttende. Man la også ofte en pose med dill i vogga til små barn. Dill i middelalderen ble brukt som et afrodisiakum og i kjærlighetsdrikker. Det var vanlig å ha dillfrø i skoene til bruden, og i lommene til brudgommen. Det skulle da sikre et lykkelig bryllup.

Bruken av dill

Dill er et naturlig følge til fisk og skalldyr. Den er god i sauser og supper, og den milde og gode anissmaken gir en herlig aroma til frikasseer og eggeretter. Det er først og fremst bladene som vi bruker i matlaging, men frøene kan også brukes. På samme måte som med mange andre urter kan man gjerne bruke rikelig også av dill. Som mange andre urter taper smaken seg ved koking, så det kan være lurt å tilsette dillen like før servering. De groveste stilkene av dillen egner seg best til kraft og koking. Dill er mye brukt til garnityr og finhakket i dressinger, i marinader og i sauser. Vi bruker også dill i gravet fisk, i pikkels, i smørstekte poteter, rømmesauser, lammeretter og mye mer.

AV: TINE MERETE SANDBOE