Denne gangen besøker vi Gandia, en plass de fleste av oss bare observerer på avkjøringsskilt mens vi farer forbi på A-7. Som så mange andre steder langs kysten, rommer også denne byen en spennende historie de færreste kjenner til.

Det arkeologiske museet i Gandia er et senter hvor det vises nye av den arkeologiske arv fra La Safor og Gandia-området, men spesielt objekter fra Parpalló-hulen. Cueva del Parpalló er et av de viktigste forhistoriske områdene i i Europa, og ligger i Parpalló-Borrell kommunale naturpark, en plass på 560 hektar tilknyttet Gandía kommune selv om den nærmeste byen er Barx, bare 3 km unna. Stedet er klassifisert som av særlig kulturell interesse (BIC) og er inkludert i UNESCOs verdensarvliste. Museet ble stengt for offentligheten i perioden fra 1987 til 2003, da det ble utført forskning, dokumentasjon og restaurering av museumets samlinger. Den har en permanent utstilling om den regionale forhistorien, fra de første innbyggerne fram til jernalderen. Det huser foruten deler fra Parpalló-hulen også andre viktige arkeologiske steder, for eksempel Bolomor-hulen, og Maravillasgrottene. Opprinnelsen til dagens Gandía går imidlertid tilbake til den muslimske epoken og den første dokumenterte omtalen er fra 1249, og finnes i «Llibre del Repartiment» fra kong Jaime I av Aragón.

I epoken senere ble noen av Gandias berømte byggverk reist. Det hellige palasset i Gandia var fra 1400-tallet residensen til de kongelige hertugene i Gandía, og fra 1485, familien Borja. Det var fødestedet til Sant Francis Borja. Den eldste delen av bygningen stammer fra det 15. århundre i Valencias gotiske stil, men ble restaurert og omgjort til en katolsk helligdom. Den er festet til veggen som omgir byen, og har to porter, en gotisk og en fra renessansen. Først ble palasset designet som et urbant slott i sivil gotisk stil men ble til slutt omgjort til et komfortabelt befolket palass. Hovedinngangen til Palacio Ducal er en robust dør med en avrundet buke, som sammen med gangene er de eldste elementene i det gotiske palasset. Du går inn fra dette området, og det er en imponerende sentralparadé med en imponerende utvendig trapp hvor du går opp til salene, blant annet Salón de Coronas og Galeria Dorada i den barokke stilen er bemerkelsesverdige. Den arvelige spanske tittelen «Hertug av Gandía» ble opprettet i 1399 og gitt til Alfonso av Aragon og Foix.

Klosteret av Santa Clara ble grunnlagt i 1431 av Violante of Aragon, datter av nevnte Alfonso av Aragon og Foix. Det er en klar demonstrasjon av byens historiske og kunstneriske betydning. Denne kirken i gotisk stil huser en altertavle av Paolo da San Leocadio. Det var mange kvinner i Borgia-familien som tilbrakte sitt liv i dette klosteret. Klosteret ble senere det nye hjemmet for ti nonner fra samme samfunn som forlot et fransk kloster i byen Lézignan-Corbières. Blant disse nonneene var også María Escarlata, søsteren til den franske prinsen. Hun tok tilfluktssted i Gandias kloster, fra en voldelig ektemann. På gårdsplassen til klosteret er det oliventrær som etter sigende ble plantet av Saint Francis Borgia. Klosteret har bildet av Virgin of Baluarte, Bastionens jomfru.

Hopper vi fram noen år, så kom nedgangstidene fra 1609 med katastrofale økonomiske og demografiske konsekvenser som det tok mer enn 150 år å komme over. I det nittende århundre fikk Gandía sin del av velstanden initiert av industrialiseringen. Jernbanen, et symbol på ekspansjon i det nittende århundre kom med smal sporvidde mellom Alcoy og havnen i Gandia med forbindelse til Denia og Carcagente. Togoperatøren, grunnlagt i 1882, var det engelske selskapet Alcoy y Gandía Rail and Harbour Co Ltd, med kontorer både i Alcoi og London. Flere investeringer av denne typen ble gjort av engelske selskaper i Spania i slutten av 1800-tallet, og vanligvis i mindre byer. I dette tilfellet var hovedmotivet for investeringene å fremme eksport av kull fra England til den voksende industrien i Alcoi. Jomfrureisen fant sted 18. juli 1892. Den totale lengden på linjen var 53 355 m, med en høyde på 530 m mellom Alcoy og Gandia. Du finner forøvrig et originalt lokomotiv utstilt på plassen foran jernbanestasjonen i Gandia.

I den provinsielle delingen fra 1922 ble Gandia tildelt provinsen Játiva og fra 1933 Alicante. Så kom Valencia definitivt med i borgerkrigen fra 1936 og befolkningen led under flere bombeangrep utført av Mussolinis flyvåpen. I 1960 ble de hittil uavhengige kommunene Beniopa og Benipeixcar annektert inn i Gandia på grunn av den store befolkningsveksten i byen. Ifølge det nasjonale statistikkselskapet INE, hadde Gandia ved den siste folketellingen i 2017, en befolkning på drøye 74.000 innbyggere. Ordfører i byen er 38 år gamle Diana Morant fra sosialistpartiet. Et par km fra bykjernen finner du Platja de Gandia. På nordflanken har du sandsstrand med klitter som i Danmmark inkludert en offentlig skiltet naturiststrand. Sørover er stranden godt belagt med restauranter og barer. Og dette er ikke Costa Blanca, men derimot Costa del Azahar (appelsinblomstkysten), navnet på kystlinjen som strekker seg helt opp til Costa Dorada (den gyldne kysten) i Katalonia. Ønsker du å besøke Gandia er det kun snakk om 40-45 minutter på motorveien fra Marina Baja. Eller hva med et hotellopphold? Det er nok å velge blant i alle prisklasser.

AV: TOM BJØRNØ