Ukraina-krigen skaper hvetekrise 

brown wooden bridge over river

Russlands krig med Ukraina skaper bekymringer for en potensiell global krise i hveteforsyningen, med land i Midtøsten som spesielt sårbare, mest på grunn av deres avhengighet av de to nasjonene.

Russland og Ukraina står til sammen for 29 prosent av den globale hveteeksporten, med Midtøsten som en stor kjøper. Hvis Russland erobrer Ukrainas Odessa-havn, kan det i hovedsak forstyrre Kyivs hveteforsyning til Midtøsten og Nord-Afrika. Ved å importere rundt 50 prosent og 30 prosent fra henholdsvis Russland og Ukraina i fjor, er Egypt fortsatt verdens største importør av korn. Egypts General Authority of Supply Commodities (GASC) kjøper hvete for å levere sterkt subsidiert brød til over 60 millioner av landets mer enn 105 millioner mennesker. Siden den russiske invasjonen har GASC blitt tvunget til å kansellere to anbud på grunn av høye priser og mangel på tilbud. To laster sitter for tiden fast i havner i Ukraina.

Tatt i betraktning Egypts hvetereserver så vel som lokale forsyninger som snart vil bli lagt til lagrene, har landet nok korn til ni måneder, sa Ibrahim Ashmawy, viseminister for forsyning og innenrikshandel, til Reuters.  Men for fremtidig import for resten av året, «vil vi se inn i EU på grunn av nærhet, men vi vil ikke ekskludere andre eksportører som USA, Kasakhstan, Romania,» la han til. Den egyptiske regjeringen forventes å legge til 950 millioner dollar ekstra i dagens budsjett for å kompensere for den høyere prisen på hvete. Dessuten kan forsyninger fra strategiske reserver også bli oppbrukt. Prisen på lokal hvete har steget med 23 prosent, mens prisen på mel har steget med 44 prosent per 7. mars, sa Ezzat Aziz i Kairos handelskammer til Reuters.

Libanon er en annen stor importør av hvete og kan bli hardt rammet av Ukraina-krisen. Landet hadde bare hvetereserver i en måned da russiske styrker gikk inn i Ukraina. Libanon importerer 60 prosent av hveten fra Ukraina. «De importerer mye hvete fra Ukraina og Russland, men de importerer også mye mel. Hvor er melet malt? Det er frest i Egypt, Tyrkia og de arabiske emiratene. Og hvor får de tak i hveten sin? De får det fra Svartehavet, sier Joe Glauber, seniorforsker ved International Food Policy Research Institute i Washington, til The Washington Post. «Det er mange ringvirkninger som jeg tror ikke dukker opp umiddelbart som vi begynner å avdekke.»

I Tunisia har regjeringen angivelig forbudt tjenestemenn fra å diskutere import av hvete. Brødlagrene har falt og butikkene rasjonerer mel. I Syria har regjeringen begynt å rasjonere hvete. Selv om Libya, Algerie og andre oljeproduserende nasjoner også er utsatt for høyere hvetepriser, kan noen av tilleggskostnadene kompenseres av høyere priser hentet fra salg av hydrokarboner.

Kina kan forsøke å utnytte situasjonen ettersom landet sies å ha et stort overskudd av hvete, som står for omtrent 50 prosent av globale lagre. For eksempel har den egyptiske regjeringen ofte støttet Beijing i spørsmål som forfølgelsen av uiguriske muslimer i Xinjiang. Egypt arresterte og deporterte ikke bare uigurer i 2017, men støttet også Kinas politikk på Xinjiang i 2019 i et brev til FN. Ved å tilby en liten del av sine reserver til land som sliter som Egypt, tar Kina sikte på å styrke båndene i regionen.

Relaterte artikler