For første gang siden 2018 hevet det amerikanske «Federal Reserve» sin referanserente med 25 basispunkter, og økte målområdet for renten til 0,25–0,5 prosent. Fed fullførte sitt todagers politiske møte med Federal Open Market Committee ( FOMC ) 16. mars, beskrevet av analytikere som et viktig vendepunkt for pengepolitikken.

Fed-tjenestemenn anslår ytterligere seks renteøkninger for dette året. Punktplotten, hovedrenteutsiktene fra sentralbanksjefene, viser en median kortsiktig rente på 1,9 prosent ved utgangen av året. Den anslår også en median kortsiktig rente på 2,8 prosent i 2023 og 2024. Det er et betydelig skifte i politiske utsikter siden desember, da Fed-tjenestemenn foreslo bare tre kvartpoengs økninger i år og tre til i 2023. Feds inflasjonsanslag økte også vesentlig for dette året. Tjenestemenn forventer at prisindeksen for personlig konsum (PCE), som er sentralbankens favorittinflasjonsmåler, vil nå 4,3 prosent i 2022, sammenlignet med prognosen på 2,6 prosent i desember.

Fed-tjenestemenn senket også vekstprognosen for 2022 til 2,8 prosent fra 4,0 prosent. Arbeidsledigheten er spådd å falle til 3,5 prosent innen utgangen av 2022. Sentralbanken advarte også om at Russlands invasjon av Ukraina vil legge press på økende inflasjon og tynge bruttonasjonalproduktet (BNP). «Indikatorer for økonomisk aktivitet og sysselsetting har fortsatt å styrke seg. Arbeidsveksten har vært sterk de siste månedene, og arbeidsledigheten har falt betydelig. Inflasjonen forblir høy, noe som reflekterer tilbuds- og etterspørselsubalanser knyttet til pandemien, høyere energipriser og bredere prispress,» sa FOMC i en uttalelse.

– Russlands invasjon av Ukraina forårsaker enorme menneskelige og økonomiske vanskeligheter. Implikasjonene for den amerikanske økonomien er svært usikre, men på kort sikt vil invasjonen og relaterte hendelser sannsynligvis skape ytterligere press oppover på inflasjonen og tynge økonomisk aktivitet.» Selv om sentralbanken avsto fra å kutte sin balanse på 9 billioner dollar, bekreftet Fed at den vil kutte beholdningen «på et kommende møte.» For nå, de neste politiske handlingene, bemerket Fed at den vil overvåke økonomiske og geopolitiske situasjoner i USA og over hele verden. «Vi forventer at inflasjonen vil gå tilbake til 2 prosent mens arbeidsmarkedet forblir sterkt,» sa Fed-formann Jerome Powell på en pressekonferanse etter møtet. «Når det er sagt, vil inflasjonen sannsynligvis ta lengre tid å komme tilbake til vårt prisstabilitetsmål enn tidligere forventet.»

Aksjene steg i en volatil sesjon etter Feds kunngjøring. Dow Jones steg 518,76 poeng, eller 1,55 prosent. S&P 500 steg 2,24 prosent, mens Nasdaq Composite la til 3,77 prosent. «Kanskje overraskelsen var at Fed regner med å øke rentene ytterligere seks ganger i år,» sa Robert Johnson, styreleder og administrerende direktør i Economic Index Associates, til avisen «Epoch Times». «Forbeholdet er at en langvarig konflikt i Ukraina og en resulterende avtagende økonomi kan bidra til å bremse tempoet i disse rateendringene.» Ifølge Powell er det amerikanske arbeidsmarkedet og økonomien «veldig sterke og godt posisjonert» for å håndtere høyere renter. Derfor, sa han, «sannsynligheten for en resesjon innen det neste året er ikke spesielt høy.»

Mange analytikere mener at Fed er for sent ute når det gjelder å takle inflasjonen, og noen lurer på om Fed-sjefen vil ta aggressive skritt for å få prisene tilbake under kontroll, slik tidligere Fed-leder Paul Volcker gjorde på 1980-tallet. Da Volcker tok roret i Fed i august 1979, var inflasjonen i USA allerede høy på grunn av to oljesjokk utløst av den arabisk-israelske krigen i 1973 og den iranske revolusjonen i 1979. I mars 1980 toppet inflasjonsraten seg på rekordhøye nivåer på 14,8 prosent. Som Fed-leder under presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan, tok Volcker dristige skritt for å begrense den løpende inflasjonen ved å målrette pengemengden. Feds referanserente steg fra 11 prosent til rekordhøye 20 prosent mot slutten av 1980. Da Volcker forlot sentralbanken i 1987, hadde han fått tilbake inflasjonen til 4,3 prosent. Volckers innstramming av pengepolitikken førte til to resesjoner før prisene endelig stabiliserte seg.