Alt du trenger å vite om Brexit
Det er tre viktige punkter som blokkerer en handelsavtale mellom Storbritannia og EU etter Brexit. Statsminister Boris Johnson møter kommisjonspresident Ursula von der Leyen i Brussel senere denne uken i et siste forsøk på å bryte dødvannet i forhandlingene om en handelsavtale etter Brexit.
Slutten på overgangsperioden «stillstand» er nå drøyt tre uker unna, men Storbritannia og EU forblir fastlåst på tre viktige områder. Unnlatelse av å inngå en avtale vil føre til en kaotisk splittelse fra 1. januar, der de to sidene blir tvunget til å handle på WTO (World Trade Org.) sine vilkår, noe som vil bety at toll blir pålagt varer. Storbritannia og EU mener at en avtale fremdeles er mulig, men for å oppnå en avtale må de finne løsninger på problemer som har plaget samtalene i flere måneder.
De tre viktigste stridspunktene er fiskerettigheter, den såkalte «like playing field» for regler og den fremtidige styringen av avtalen. Storbritannia vil bli en uavhengig kyststat fra 1. januar når overgangsperioden er over. Det betyr at den vil ha kontroll over farvannet og ha muligheten til å bestemme hvem som fisker der og hvor mye de får fange. Storbritannia har lenge vært fast bestemt på at britiske trålere vil bli prioritert mens EU-båter må se deres tilgang redusert. Dette har vært vanskelig for Brussel å akseptere, og de krevde at EU-trålerne beholder tilgangen til Storbritannias farvann som før Brexit. En slik tilnærming er fullstendig uakseptabelt for Storbritannia, fordi å gjenopprette kontrollen over egne farvann var et av de viktigste løftene fra Leave-kampanjen ved folkeavstemningen i 2016. For øyeblikket fanger EU-båter omtrent 70 prosent av fisken i britiske farvann. Brussel endret nylig forhandlingsstilling og tilbød å redusere kravet med 18 prosent av sin nåværende kvote. EU foreslo også å forhandle om fiskekvoter hvert 10. år for å gi EU-fiskebåter litt sikkerhet.
Storbritannia avviste tilbudet om 18 prosent reduksjon som «et hån» fordi de ønsker å kutte Brussels ‘kvote med omtrent 80 prosent, med årlige forhandlinger om kvotene og potensielt et fiskeforbud mot alle EU-båter innenfor 20 sjømil fra den britiske kysten. Storbritannia antas å ha oppdatert sitt tilbud om å gi EU tre år med samme tilgang for området fra 12 til 200 sjømil utenfor kysten, men uten tilgang til 12 mils-sonen. Veien til en avtale om fiskerettigheter er full av vanskeligheter fordi den er politisk eksplosiv for begge sider. Storbritannia ønsker ikke å svikte løftene til velgerne før Brexit-avstemmingen , mens europeiske nasjoner med stor fiskeritilstedeværelse i britiske farvann, særlig Frankrike, er redde for de innenlandske konsekvensene hvis de ikke klarer å sikre høy tilgang. Enkelt sagt vil EU at Storbritannia skal godta å holde seg til noen regler og forskrifter laget i Brussel i fremtiden for å forhindre at britiske virksomheter får en urettferdig fordel i forhold til deres kontinentale konkurranse.
Spesielle bekymringsområder er ting som arbeidstakeres rettigheter og miljøstandarder. EU ønsker å ha muligheten til å ilegge Storbritannia tollsatser hvis de utvanner regler eller går tilbake på forpliktelser. Brussel ønsker at disse forpliktelsene blir skrevet ut i detalj – en tilnærming som har forårsaket britisk sinne fordi handelsavtaler normalt bare inkluderer brede mål og løfter om såkalt ‘regresjon’. Storbritannia ønsker ikke å være for nært bundet til EU-regler fordi det vil undergrave gjenvinning av suverenitetsargumentet som var sentralt ved folkeavstemningen. Storbritannia vil også at innføring av tollsatser for regelbrudd skal være gjenstand for en tøff utløsende prosess, og Brussel må bevise at Storbritannia har gitt sine virksomheter en urettferdig fordel. En avtale som vil kreve bevegelse fra begge sider, men det vil være vanskelig fordi det understøttes av en ideologisk uenighet: Storbritannia vil ha friheten til å gjøre sine egne ting mens EU ønsker å beskytte interessene til medlemslandene.
De to sidene sliter også med å bli enige om hvordan vilkårene for handelsavtalen vil bli håndhevet dersom en part ikke oppfyller sine forpliktelser. Mye av uenigheten dreier seg om EU-domstolens rolle. EU ønsker at EU-kommisjonen skal kunne handle ensidig og innføre tollsatser hvis Storbritannia bryter sine løfter. Brussel mener trusselen om straff vil holde Storbritannia på stram line, men Storbritannia er imot tilnærmingen på grunn av frykt for at det kan utløse tit-for-tat-gjengjeldelse. Det antas at et kompromiss kan bli funnet ved å knytte de relevante klausulene i avtalen om styring til reglene som regulerer gjengjeldelse. Imidlertid er problemet fundamentalt flettet sammen med uenigheten om «like for like», noe som ytterligere kompliserer ruten til et gjennombrudd.
Det vil være nye regler som regulerer handel mellom EU og Storbritannia fra 1. januar, uansett om det er en avtale eller ikke. En handelsavtale vil imidlertid være mye enklere enn en direkte skilsmisse, i frykt for at det vil være grenseproblemer i begge scenariene. I den britiske regjeringens ‘worst case-scenario’ for grensen etter slutten av overgangsperioden er at det kan bli en kø på 7000 lastebiler i Dover havn, med transportører som står overfor lange forsinkelser for å ta overfarten til Europa. Mye av denne forsinkelsen vil være forårsaket av at transportører har feil papirer for handel etter Brexit, med nye toll- og sikkerhetskontroller som forventes å gjøre prosessen vanskeligere enn den er nå. En splittelse uten avtale kan føre til at EU innfører en begrensning på antall lastebiler som er tillatt fra Storbritannia, noe som kan forårsake massive problemer for mange britiske virksomheter.
Johnson-regjeringen har innrømmet at en avtale ikke ville føre til en økning i matvarepriser. Storbritannia importerer omtrent en fjerdedel av maten sin fra Europa, så byråkrati og forsinkelser uten en avtale, kan føre til problemer med tilførselen av mange varer. Det er imidlertid å håpe at beslutningen om å utsette innføringen av nye papirer for matlevering til juli vil sikre at det ikke blir noen større mangel. Håpet er at en skilsmisse fra EU fortsatt vil se at varer beveger seg over grensen relativt jevnt, men en splittelse uten avtale kan føre til kaos. Under WTO sine vilkår kan begge sider innføre toll på varer, dvs øke prisene til forbrukerne. Mat og drikke kan møte en gjennomsnittlig tariff på 18 prosent – tilsvarende 2 pund per person på en typisk 45 pund stor handlekurv hvis kostnaden blir overført til kundene. En «no deal split» kan også gjøre det vanskeligere å kjøpe visse EU-produserte produkter i Storbritannia, spesielt varer med begrenset holdbarhet som kan slite med å overleve grenseforsinkelser.
EUs regler for bevegelsesfrihet vil ikke lenger gjelde for Storbritannia fra 1. januar, noe som betyr at briter som reiser til kontinentet, må oppfylle nye standarder for å få tilgang til europeiske land. Folk må sørge for at passet har minst seks måneder igjen før det går ut og at det er under 10 år. Storbritannia vil ikke lenger være en del av den europeiske helseforsikringskortsordningen, noe som betyr at personer som reiser til EU, må ordne sin egen helseforsikring. Turister trenger ikke visum for korte turer på opptil 90 dager, men utover det vil kreve ett. Alle som har tenkt å kjøre i EU, kan trenge en internasjonal kjøretillatelse for noen land, og britiske biler må vise et GB-klistremerke.
En annen ting som endres fra 1. januar, er at gratis mobiltelefonroaming for britiske statsborgere som reiser i Europa. Reisevilkårene forventes å bli rullet ut med eller uten en samlet handelsavtale. Avtalen forventes å omfatte en omfattende avtale om flyreiser for å sikre at de kan fortsette. Unnlatelse av å inngå en handelsavtale vil sannsynligvis kreve at Storbritannia og EU-landene treffer ensidige mini-avtaler for å sikre at flyreiser fortsetter, men dette blir sett på som en formalitet. En handelsavtale mellom Storbritannia og EU ville ikke se noen tollsatser på varebevegelse. Men en «no deal split» vil føre til handel på grunnleggende WTO-vilkår der toll vil bli pålagt. Dette ville gjøre det dyrere å importere og eksportere produkter og resultere i en mengde utfordringer for næringer bygget på store forsyningskjeder over hele Europa. Tariffer kan ramme visse sektorer, som britiske bilprodusenter.
Storbritannia deler for tiden de samme reglene om medisinregulering som EU, men det vil få sitt eget regime etter 1. januar. Dette kan være et problem for produsenter fordi de må oppfylle to sett med forskrifter for å selge sine produkter i Storbritannia og EU. Imidlertid kunne de to sidene være enige om å gjensidig anerkjenne den andres standarder, noe som ville gjøre livet mye lettere for selskapene. Tariffer vil ikke bli pålagt medisin, selv om det ikke er noen avtale om splittelse, men utsiktene til flere grensekontroller har utløst frykten for forsinkelser. Britene har forsøkt å beskytte seg mot dette ved å betegne medisin som «kategori en vare», noe som betyr at det pågår arbeid for å sikre at det ikke blir forstyrrelser i forsyningene.
Storbritannias innvandringssystem etter brexit vil forandres fra 1. januar, med eller uten en handelsavtale med EU. Avslutningen på fri bevegelse vil føre til at EU-borgere som ønsker å flytte til Storbritannia behandles på samme måte som søkere fra resten av verden. Det nye systemet er basert på poeng, med arbeidere som trenger 70 poeng for å kvalifisere for visum. Et jobbtilbud for en attraktiv jobb vil være verdt 40 poeng, evnen til å snakke engelsk vil være verdt 10 poeng, og å nå en lønnsgrense på 25,600 pund i året vil være verdt 20 poeng. Søkere må betale et årlig helsetillegg på 624 pund per person mens søknadsprosessen kommer ut med et gebyr på minst 610 pund med mindre folk har ferdigheter som Storbritannias mangler.
En avtale mellom Storbritannia og EU ville se at Storbritannia opprettholder noe nær dagens nivå av tilgang til europeiske kriminalitetsbekjempelsesdatabaser om ting som DNA og fingeravtrykk. Men en splittelse uten avtale kan se at Storbritannias tilgang er sterkt begrenset, som kritikere har advart om ville undergrave innsatsen for å holde landet trygt. Storbritannias utgang fra EU betyr at det ikke kan fortsette å delta i ting som den europeiske arrestordre-ordningen. Men alternative ordninger er i ferd med å virke, og viktigheten av å takle kriminalitet og terrorisme betyr at en mini-avtale om sikkerhet kan bli hamret ut selv om en bredere handelsavtale faller fra hverandre. Senior politimenn har advart om at å miste tilgang til kriminelle databaser vil ha en «stor operativ innvirkning» og vil resultere i en «sikkerhetsnedgradering». Begge sider vil for enhver pris unngå et slikt resultat.
Å forlate EU betyr at Storbritannias finansielle tjenestebransje mister såkalte ‘passporting rights’ som tillater uhindret tilgang til europeiske markeder. Imidlertid vil en handelsavtale sannsynligvis få Brussel til å gi Storbritannia ekvivalens som vil tillate bedrifter å fortsette å operere på kontinentet, om enn med mindre frihet. Ekvivalens kan gis til et tredjepartsland hvis dets regler i utgangspunktet er de samme som EUs. Men en unnlatelse av å oppnå en samlet avtale kan føre til at EU forsinker beslutningen om å innvilge ekvivalens. Dette vil i betydelig grad hindre britiske bedrifters evne til å tilby tjenester på kontinentet, som igjen kan tvinge dem til å flytte til EU.
AV: TOM BJØRNØ