Kan har spart 450.000 liv i Spania

people in white shirt holding clear drinking glasses

For over et århundre siden opplevde mange europeiske og amerikanske byer den verste pandemien i nyere historie. Da de første tilfellene av spanskesyken begynte å dukke opp i 1918, beordret tjenestemenn i Saint Louis skoler og kirker å stenge, forbød demonstrasjoner og parader, og anbefalte at folk holdt seg hjemmehjemme.

I Philadelphia derimot, ble ingenting gjort før flere uker etter at de første tilfellene ble oppdaget. Dødeligheten av spanskesyken ble åtte ganger høyere der. Eller for å si det omvendt, klarte lederne av Saint Louis å redde tusenvis av liv takket være at de handlet raskt.

En ny studie publisert i tidsskriftet Nature har beregnet hvor mange liv som ble reddet i 11 europeiske land takket være avgjørelsene om «lockdown» under Covid-19-pandemien. Forskere anslår at tiltakene som først ble iverksatt i Italia, deretter i Spania og senere i de andre landene som er analysert, kan ha reddet over tre millioner menneskeliv – inkludert rundt 450 000 i Spania. Studien, kalt “Estimering av effektene av ikke-farmasøytiske intervensjoner på Covid-19 i Europa” og utført av et team ledet av Imperial College London, fokuserte på Spania, Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Norge, Sverige , Sveits og Storbritannia.

Forskerne brukte antall dødsfall i hvert land for å estimere antall infeksjoner rundt to uker tidligere, og studerte evolusjonen deres til 4. mai, da noen land begynte å lette på tiltakene. Studien konkluderte med at «særlig ikke-farmasøytiske intervensjoner og lockdowns har hatt en stor effekt for å redusere overføringen.» I alle analyserte land falt reproduksjonsnummeret – antall nye tilfeller generert av en smittet person – under ett, en verdi som det anses at viruset ikke lenger kan utvide. Uten tiltak, anslår eksperter at det ville ha vært 3,1 millioner ekstra dødsfall i disse landene. «Virusoverføringshastigheten har sunket til den har kommet under kontroll i alle de analyserte landene,» sier Shamir Batt, statistiker ved Oxford University og medforfatter av studien. «Det viktigste nå er å vurdere hvilke tiltak som må være på plass for å holde smittespredningen under kontroll.»

 Denne typen modeller er kontroversiell fordi den ikke trofast gjengir kompleksiteten til en utviklende pandemi i enkeltland, med forskjellene som ligger i hver enkelt. I slutten av mars, for eksempel, spådde det samme teamet at 15% av den spanske befolkningen hadde blitt smittet med koronaviruset. En pågående storstilt antistoffstudie utført i Spania viser at dette tallet er nærmere 5,2%. Denne gangen påpeker forfatterne at 5,5% av den spanske befolkningen har blitt smittet med SARS-CoV-2, og plasserte Spania kun bak Belgia, hvor tallet ligger på rundt 8%. Landene med lavest utbredelse er Norge (0,46%) og Tyskland (0,85%).

«Disse tallene bør man se skeptisk på: de er sannsynligvis et overvurdert,» advarer Miguel Ángel Martínez-Beneito, en biostatistiker ved Universitetet i Valencia.    «Hvis infeksjonsdødeligheten (antall dødsfall blant smittede mennesker) i Spania er på rundt 1%, betyr det at Imperial College-modellen gir oss nesten 47 millioner smittede mennesker, som er hele den spanske befolkningen,» legger han til. «Dette er umulig, siden flokkimmunitet vil oppnås med en smittesats på 60%.» etForfatterne innrømmer at en av deres viktigste begrensninger er det faktum at de er avhengige av offisielle dødsfall, noe som kanskje ikke er en pålitelig refleksjon av det sanne antallet omkomne med koronavirus. «Midt i den pågående pandemien, er vi avhengige av dødsdata som er ufullstendige, med systematiske skjevheter i rapportering og underlagt fremtidig konsolidering,» advarer studien.

«Forfatterne understreker at deres estimat over sparte liv forutsetter at bare offisielle intervensjoner bidro til å senke reproduksjonsnummeret,» forklarer Saúl Ares, en forsker ved National Biotechnology Center of the Higher Scientific Research Council (CSIC). “Det er jo tydeligvis ikke slik; selv om ingen offisielle tiltak hadde blitt iverksatt, ville folk på et tidspunkt ha låst seg hjemme uansett. Faktisk var dette allerede i ferd med å skje. I vår dataanalyse så vi fra begynnelsen av at epidemien spredte seg med stadig lavere hastighet, allerede før tiltak ble innført, og det var fordi folk ble  mer forsiktige.

AV:TOM BJØRNØ

Relaterte artikler