«BIG MAMA ON THE ROAD AGAIN»

Ja, de ordene ble sagt tusenvis av ganger på C-B radioen på de amerikanske landeveiene helt siden begynnelsen av 1900-tallet. Det vi snakker om her er store lastebiler, og da sier jeg “STORE”. Kenworth, Peterbilt, og Mack er kjente merker.

Helt siden starten av 1900-tallet har behovet økt for transport mellom de amerikanske stater. Mye gikk med tog, men det meste med biler. Spesielt gikk det fra øst til vest da østkysten hadde de fleste fabrikker. Mye av ferskvare skulle fort frem og det gikk med fryseagreater i bilene.

Distansen over var ca. 500 mil, men kunne bli lengre hvis det var lossing andre steder. Man har vel sett filmer som “Konvoy“, den viser litt av hvordan disse frakterutene gikk på kryss og tvers av de amerikanske stater, selv om filmen var litt dramatisert. Når det gjelder trucken “Kenworth” som det her handler om, så startet det hele i 1915. Hovedkontoret ble plassert i Seattle og fabrikken ble lagt til Portland i Oregon. Den het da “Gerlinger Motor Car Company“ og var grunnlagt av brødrene Louis og Edgar Gerlinger og det hele skulle baseres på bilindustri.

Allerede det første året hadde de konstruert den første bilen og i 1922 var produksjonen på over 50 biler. Edgar Worthington og hans partner Fredric Kent kjøpte fabrikken som da fikk navnet KENWORTH TRUCK CO, navnet var en sammensettning av Kent og Worthington. Etter som tiden gikk ble bilene mer og mer avansert, så som nye dieselmotorer levert av Cummins fabrikken og hydrauliske bremseforsterkere, torsjonsfjæring og selvfølgelig flotte sovekabiner. De amerikanske myndighetene var selvfølgelig på plass med sine vedtekter om maksimalvekt og mye annet lovverk. Da gikk Kenworth over til aluminium i motorene og i girkasser, førerhus og ramme, det for å lette vekten.

Kenworth W900-A VIT Aerodyne og K100 COE fra slutten av 70-årene.

På 30-tallet kom det en tung tid for fabrikken, depresjonstiden var et faktum i USA, men med smart strategi klarte de seg bra. Etter at andre verdenskrig var over, steg etterspørselen voldsomt på lastebiler, og ikke nok med det, Kenworth begynte også og produsere deler til B-17 bombefly. Morselskapet som het PACCAR overtok og fra 1956 var Kenworth en selvstendig enhet i PACCAR. I årene som kom gikk det så det suste, den ene store doningen etter den andre møtte de amerikanske landeveiene.

I 1964 åpnet de en ny fabrikk i Kansas City, der fikk de produksjonen opp i 2000 biler. På den andre siden av kloden, nærmere bestemt Australia, hadde interessen blitt stor for disse bilene, de måtta ha høyreratt, og da var det naturlig å bygge en fabrikk der også, og i 1972 var produksjonen der over 10.000 biler. Det var et smart grep p.g.a. omkostningene. Canada hadde også en del biler bygd, blandt annet busser og flere andre motoriserte kjøretøyer. De amerikanske vogntogene er fantastisk flotte å se på, mye crom og masse motiv lakkeringer og for sjåførene er det som et hjem, sier de.

Jeg har sett det utroligste av disse bilene de gangene jeg har fartet rundt over der, om du passerer en Truck-Stop, kjør innom og se deg om. Der står det alltid en god del av dem.

Gutta tar seg som regel en rast der, og man kan neste tro at de er verdens største Fast-Food spisere for hamburgerne er veldig STORE og veldig gode, det kan jeg skrive under på. Noen av de største bilene man kan se der har faktisk tre hengere etter seg og de må kjøre etter opptegnede kjøreruter pga. regler i forskjellige stater. Men det skal sies, det lurer en «Big Bear» (sheriff) rundt mange svinger og de er ikke nådige med å skrive ut en bot hvis du har prøvd å lure dem med overlast eller for lang tid bak rattet. Når man sammenligner disse bilenes dimensjoner og landets lover med Norge, er det liksom som at mørket senker seg…

Ha en fin dag!

Kjør pent.

AV: TERJE HAGEN