Golf, gourmet og kultur

Men så var det hvordan man takler den, altså varmen, eller sagt på en annen måte, hva man bedriver. For eksempel å spille golf, som disse siders skribent gjorde da han endte opp med heteslag midt i august.

Hjelpe en med heteslag?                                                                                                                                      

Må innrømme at hadde jeg kommet over en liggende over ende med heteslag, så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. MEN, DET GJØR JEG NÅ! Og jeg må få si at den lærdommen jeg fikk ut av dette, håper jeg i utgangspunktet at ingen får oppleve. Men, hvordan behandle en person som ligger der, dén lærdommen vil jeg gjerne dele med mange.                                                                                                                                       Nå var det ikke det å spille 18 hull en fredag på Altea Club de Golf’s bane i over 30 grader Celsius som sådan som gjorde det, men kanskje mest at min elektriske tralle gikk i stykker, slik at jeg måtte dytte den i de 7 siste hullene.  I ettertid så er lærdommen at stopp og ring kontoret og be dem komme med en buggey. Men det gjorde jeg altså ikke. Jobbet videre som om dette ikke var noe å bry seg om.  Hadde jo vært borti sånt tidligere, men bare det at da var det vinter – – -.                                                                                                                                   

Når det var 4 hull igjen, begynte jeg å få krampe i mellomgulvet. Men, når man ikke vet bedre, så spiller man selvfølgelig videre.   Da det var ett hull igjen, gikk jeg over ende. Gudskjelov var det spanjol i flighten som sørget for at jeg ikke fikk ligge. Han fikk meg opp på buggey’n sin, og kjørte i full fart opp til klubbhuset. Der ble vi møtt av den nye direktøren som så tok over. Han sørget for fortsatt å holde meg i sittende posisjon.  Selv om jeg hadde drukket nok vann på runden, ble det mer nå. Ikke store mengder, men små slurker.  Og deretter sukkerholdig kald drikke, mens han tok av meg trøyen og sørget for å tørke kroppen min mens han inne i mellom strøk vann på meg. Hele meg. Og så kom det til is på pulsområder. Oppe i alt dette kastet jeg opp i store mengder.

Etter en stund dukket det opp en ambulanse hvoretter ambulansepersonalet tok over med sine undersøkelser, før det bar av gårde, med fulle sirener, til legevakten i Altea. Etter en stund med undersøkelser og overvåking, dukket direktøren i Altea Club de Golf opp, og kjøret meg tilbake til banene hvor jeg hadde bilen stående.  Jeg begynte å føle meg bedre, så etter litt mat og en øl, var jeg klar til å kjøre hjem, hvor jeg lå og slang frem til klokken 13:00 neste dag, da jeg ”plutselig” følte meg bedre.                                                                                                                                           

Til slutt vil jeg bare få si at måten direktøren reagerte og organiserte det hele på, kan knapt beskrives. Og hvordan få takke ham nok, er mitt neste problem. Men, det jeg kanskje kan håpe på, er at dere tar en titt på dette avsnittet en gang til, og legger på minnet om hvordan kanskje gripe det hele an dersom situasjonen skulle oppstå. Vi nordfra er kanskje ikke de rette til å lede an her.  Men, for å avslutte det hele, kan det sies at på ”frokost og 9-hull scramble konkurransen” på søndagen to dager senere, da kjørte jeg bugey!

H-S Invitational

Nok en gang, den fjerde, dro vi til Norge i juli måned for å delta i rubriserte turnering, som er en samling av Fredagsgolferen her i området, men altså på Tjøme. En bane, selv om den er flat, har det til felles, for eksempel med Altea GK at den egentlig er lettspilt, men straffer deg skikkelig hvis du ikke holder deg på fairway.  Altså en bane vi gleder seg til hvert år. Flott turterreng i området er det også;  og Scandic Havna Hotel hvor noen av oss bodde, kan absolutt anbefalesmed nå med den nye ledelsen.

Andre muligheter når man først er der oppe, er for eksempel ta seg over til Engelsviken via Horten – Moss fergen, og oppleve den årlige ”Evert Taube” konserten, eller en tur/retur til Strømstad fra Sandefjord. Blir nok en slik tur neste sommer også. Men, selv om det var Øiving som vant på Tjøme også, så gikk, for vår del, verden videre med nye turneringer og drømmer.  Det er kanskje derfor det heter ”golf”, som vi på disse sider har gitt en norsk forklaring basert på våre observasjoner her i området; nemlig, en Geriatrisk Opplevelse og Litt Fornøyelse. 

The Amateur Golf World Cup?                                                                                                              

Det var navnet, på en serie turneringer som går over hele Spania i år med kvalifikasjoner for videre spill, som fikk oss til å delta. Tenk, i vår alder, å få spille i en turnering med navnet ”World Cup”? Som sagt og gjort, for selv om vi ikke regnet med å ha noen som helst sjanse, så syntes vi at bare å delta i en ”World Cup”, ville være gøy. Og det ble ikke mindre gøy, når vi faktisk endte opp og skal spille i den spanske finalen som går av stabelen 24. og 25. januar i 2020 på Sheraton Hacienda del Álamo Golf y Spa Resort.  Så ønsk oss lykke til. Dét kommer vi til å trenge selv om vi ikke hverken har håp, eller regner med, å måtte reise ut i den store verden for å delta i den internasjonale finalen, med 23 nasjoner, på Mauritius. Dét kunne vært gøy det. Og ikke bare en drøm, eller?

Dette siste fikk oss til å kikke litt nærmere på ordet drøm, som sies å være ”en opplevelse under søvn, det vil si en rekke av bilder, tanker, lyder eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover. Og den som drømmer, befinner seg i en verden av fantasier som oppleves som virkelighet”. Da vet vi hvor vi befinner oss i denne golfsituasjonen.  Men, gøy kunne det vært – – -.      

Høsten er fantastisk i Spania                                                                                                          

Og da er det vel egentlig ettersommeren vi mener; fordi, da er det så stille over alt her når det gjelder trafikk så vel som plass på golfbanene.  Og ikke minst å finne parkeringsplasser.  Over alt er det ledig.  Altså enn drømmedel av året vi opplever på ettervåren, og nå altså på ettersommeren. Riktig nok bare et par uker hver gang, før vi må ønske ”turistene” velkommen. Om våren reiser nordturistene, hvoretter ferierende spanjoler ankommer, og altså nå når det går mot slutten av sommeren, byttes disse ut mot de som kommer nordfra Pyreneene. Nå kommer det som kjent turister fra hele Europa og mere til, men det er tross alt spanjolene vi legger merke til.

Noe å tenke på er at disse blir, av lokalbefolkningen, sett på akkurat på samme måte som lokalbefolkningen ser på oss utlendinger.  Nå er vel ikke alle lokalstedene like på dette området, hvilket fikk oss til å tenke på historien om han som på en gate i Oslo kom i prat med en fyr som fortalte at han bodde i Spania i en liten by på Costa Blanca.”  Det gjør jeg også”, svarte han.  ”Hvor i Spania da?”.  ”I Albir”, var svaret.  ”Albir?  Hvordan vet du at du bor i Spania da – – -?”

Med Hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 “Dum Vivimos Vivamos“ (Mens vi lever, la oss leve.)