«Klimaforkjempere» tok til seg isbjørnen omtrent som en maskot for å (mis)bruke den i deres globale oppvarmingspropaganda. Nå viser det seg imidlertid at isbjørnbestanden ikke har sunket i det hele tatt – tvert imot. Nyere data anslår faktisk en markant økning de siste årene. Kilde: polarbearscience.com

Havet skulle stige, byer skulle ligge under vann. Øystater i Stillehavet skulle drukne. Polene skulle bli isfrie. Snøen og skiføret skulle snart bli historisk. Isbjørnene ville bli utryddet. Vi ville få mer og mer ekstremvær. Det skulle komme millioner av «klimaflyktninger». Alt av isbreer ville fordunste. Slik har de holdt på i 30 år. Dommedagsvarslene har stått i kø. I dag skriver vi 2019. Mye av det som så skråsikkert ble varslet skulle forlengst ha skjedd. Men nei, ingen av de nevnte katastrofer vært i nærheten av å inntreffe. Det var jo rart, siden det var minst 99 prosent sikkert…

Myten ble skapt om at 97 prosent av alle verdens forskere sto bak FNs Klimapanels dystre fremtidsvisjoner. (Dette var jo bare tøv, men ble ble likevel til en «sannhet»). Uansett, hvorfor har alle disse ekspertene tatt feil? Man skulle jo tro at klimaaktivistene ville dempe seg når de så at det de sa ikke var riktig. Men nei, man bare utsteder nye katastrofevarsler hele tiden, men hvermansen blir mer og mer skeptisk. Vanlige fornuftige mennesker ser jo stadig klarere at dette er en ren svindel og at alt dreier seg om penger og makt. Et av de beste eksemplene finner man i tidligere visepresident og Nobelsprisvinner Al Gore. Han som spådde at havisen ville smelte og havnivået ville øke med 7 meter. Selv kjøpte han seg hus på stranden på den amerikanske østkysten. Han vet jo at det han sier er bare tull. På møter, som arter seg som de reneste vekkelsesmøter klarer han fortsatt å samle noen tusen tilhørere. Alle må selvsagt betale og pengene går for en stor del i lomma på den tidligere visepresidenten. Snakket vi om at flatlusa var frekk. Gore er frekkere.

Det mest skremmende er jo at media fortsatt spiller med. Da disse katastrofevarslene kom på 90-tallet var det forståelig at pressen spilte med. Vi hadde jo en felles interesse av å redde kloden. Men nå, når alt viser seg å være tullball, hvorfor begynner ikke journalister å stille seg spørsmål om hva som egentlig foregår. I stedet velger man å latterliggjøre dem som våger å opponere mot «ekspertisen». Noen skeptikere er det nok, men det er fortsatt fullstendig politisk ukorrekt å trekke klimagalskapen i tvil. Mye verre enn å banne i kirken, og du blir garantert frosset ut av det gode selskap. Men vi må jo uansett spørre: Hvilke andre yrkesgrupper ville sluppet unna med slike fundamentale feil?

De politiske kreftene bak klimahysteriet er imidlertid ikke interessert i fakta, resultater, matematikk, fysikk eller vitenskap. Det har ingen effekt på dem. Det virker nesten motsatt. Om de hadde fått det for seg at jorda var flat, var det ingen som kunne overbevise dem om det motsatte. De er selvsagt livredd for den skepsis som sprer seg, derfor fortsetter dommedagsvarslene å strømme på, mens kritikere hetses som aldri før. Og politikerne danser med. For en utrolig tid vi lever i.

En tørke for flere tusen år siden tvang et større indianersamfunn i sydvesten av USA til å flytte. Paris sto under 6 meter vann med flom i Seinen på begynnelsen av 1800. I 1789 sto hele Gudbrandsdalen under vann i storflommen «Storfjosen»

Det har vært 26 raske nedsmeltinger på Grønland i løpet av de siste 80 000 år.

I 1924 omkom muligens opp mot 4 millioner i en storflom i Kina.

Vikingene bebodde Grønland i 998, drev jordbruk til 1250 hvor kulda satte inn.

USA: Fjernet skilt om at breene skulle bli borte innen 2020

Når skremslene ikke realiseres, oppstår iblant nesten komiske situasjoner. I USA var myndighetsorganet The National Park Service «sikre» på en nært forestående slutt på alt som heter isbreer. Man hadde derfor satt opp skilt om at breene ville være borte innen 2020. Disse skiltene kom på plass under Obama-administrasjonen, da «klima-angsten» som kjent fikk ubegrenset spillerom.

Ifølge det konservative nettstedet Flag and Cross har ledelsen ved Glacier National Park nå nylig fjernet disse skiltene. Man har rett og slett innsett at breene langt fra vil være borte om noen måneder, og at påstandene var rent tøv. Fjerningen av skiltene har skjedd i all stillhet. Man ville unngå en småpinlig innrømmelse.

Men man har ikke våget å hoppe helt av klima-vogna, og har i stedet satt opp plakater med et nytt, «revidert» budskap:

“When they completely disappear, however, will depend on how and when we act.”

OK. Så breene skal fortsatt forsvinne, men det er ikke lenger så sikkert når det vil skje.

Ny disiplin innen klimavitenskapen: Fiffige bortforklaringer

Nettopp det å finne «gode forklaringer» på ikke inntrufne kriser, og samtidig lansere nye, reviderte spådommer og teorier, kommer trolig til å bli et vekstområde innen klimavitenskapen. Denne saken fra USA er bare ett eksempel.

Vi får ventelig mange slike saker også her hjemme etter hvert som de såkalte klimamodellene havarerer i møtet med virkeligheten i naturen. For det vi gang på gang ser, er nettopp at modeller er så sin sak, realiteten blir noe helt annet. Da er det tid for «sminket vitenskap».

Stadig flere klimaforskere og «eksperter» vil antagelig havne i det som kalles «dommedagsprofetens paradoks». Det innebærer at man utrolig nok opplever en form for skuffelse og sinne ved at en spådd krise ikke inntreffer. Krisen hadde faktisk vært å foretrekke fremfor eget tap av ansikt og anseelse.

Dette har ved en del anledninger vært et fenomen blant annet for Jehovas Vitner, når de har spådd jordas undergang på visse tidspunkter, og så sett at verden går videre. – Å nei, vi lever fortsatt!

Vi kan nok glede oss til mye god kreativitet fra «klimaekspertisen» fremover, og ikke minst mange finurlige vinklinger fra velvillige og ukritiske hjelpere i pressekorpset.

Tidligere visepresident og Nobels-tulleprisvinner Al Gore viser ingen tegn til å lære av egne feil. Under en konferanse i Atlanta forrige uke sto han foran en sal fylt med 2000 mennesker, og messet om klimaendringer som kan bety slutten for sivilisasjonen. Repent ye Carbonsinners! Denne gang har han rett! Helt sikkert! Eller ikke.

Det var under starten av «Climate Reality Project» (ironi er lite forstått i klimakretser) i Atlantas World Congress Center 14. mars, at Al Gore fyrte av nok en av sine dystre advarsler – i en ubegripelig lang rekke av feilslåtte advarsler.

«Aktivismen vi ser på gater og torg nå, er viktigere enn noe som har skjedd siden borgerkrigen. Vi står overfor en økologisk krise som kan bety slutten for all sivilisasjon»

Intet mindre liksom.

Gore delte scenen med kirkelige ledere og TV-kjendisen Pete Davidson fra Saturday Night Live, som trakk paralleller mellom miljøkampen og «en jente du er forelsket i, men som nettopp ble forlovet med en annen. Da er situasjonen alvorlig, men du har fortsatt tid på deg.»

Det forunderlige er ikke bare at klimahysteriets yppersteprest Al Gore fortsatt klarer å samle 2000 tilhørere på sine prekener – selv om absolutt alle hans spådommer om fremtiden har vist seg å være 100% feil, datoene for «tippepunktet» flyttes nemlig gang på gang, og nye deadlines fastsettes det med samme bombastiske sikkerhet ommat og ommattatt.

Nei: Det mest forunderlige er at denne endeløse rekken av feil på feil på feil, fortsatt ikke gir klimamenigheten den minste, ørlille fnugg av tvil. Ingenting. Tiltroen til dommedagsprofetiene er 100% – selv om det snør som aldri før, havet ikke stiger, isbjørner har det bra, og temperaturen på jorden er usedvanlig stabil i historisk perspektiv. Hvordan blir man så lydig?

Det finnes ingen klimakrise. Ikke her, og ikke nå

Den globale oppvarmingen stoppet opp før Al Gore lagde propagandafilmen sin. IPCC er tatt i fusk flere ganger, og bare de troende ser masse «tegn» på «store og dramatiske klimaendringer» overalt, mens vi vanlige, fornuftige folk lurer på når alle disse krisene skal åpenbare seg? Det vi ser, er bare helt normalt vær. Hvor er krisen?

Mangelen på reelle klimakatastrofer, alle stupide dommedags-deadlines som stadig resirkuleres, og det økende gapet mellom IPCCs spådommer og faktiske, observerte resultater fra naturens side, gjør at tvilen sprer seg raskt og ukontrollert i sosiale media nå. I vitenskaplige kretser begynner også klimaindustriens kyniske misbruk av vitenskap å skape stadig flere kritiske røster. Det baller på seg.

Som om ikke det var nok, er de katastrofale resultatene av Angela Merkels «Grønne Skifte» stadig mer merkbar for folk flest – ikke minst på strømregningen. Problemene er nøyaktig de samme som ingeniører advarte om, og de blir ikke mindre av å bygge enda flere vindmøller. Tvert om. Folk som er bekymret for Erna Solbergs naive, teknologiske uvitenhet, er bekymret med all mulig grunn. Dette blir dyrt. Jævlig dyrt.

De politiske kreftene bak klimahysteriet er imidlertid ikke interessert i fakta, resultater, matematikk, fysikk eller vitenskap, og det har ingen effekt på dem. De er ikke interessert i at skepsis sprer seg heller, derfor fortsetter dommedagsvarslene å strømme på, mens kritikere hetses som aldri før. Det eneste de politiske kreftene er interessert i, er at klimaboblen de har skapt får vokse seg enda større. De har nemlig skapt en multi-billion-industri som er «too big to fail», og den er en høyst reell trussel mot våre samfunn. Look to France og de gule vestene.

Mangelen på katastrofer setter den gigantiske klimaindustrien i en stadig vondere skvis

Det er alltid vanskelig å holde menigheten samlet og lydig når spådommene feiler, og dommedag uteblir. Derfor tyr klima-presteskapet til stadig mer desperate metoder for å holde boblen oppblåst. Det siste er misbruk av barn og unge som politiske aktivister, slik sosialistiske regimer alltid har hatt en tendens til; barn og unge er lettest styre med hjernevask, og har minst motstandskraft mot propaganda og fake news. Det er like kvalmende som det er kynisk, men det er ikke overraskende:

Et sammenbrudd for klimahysteriet, vil skape en høyst reell økonomisk katastrofe i vestlige land, og et katastrofalt prestisjenederlag for eliten. Det vil ødelegge politiske maktstrukturer bygget opp gjennom flere tiår, og det er uakseptabelt. Derfor MÅ det være en klimakrise der ute. Og finnes den ikke, må den konstrueres og dyrkes. Men stort sett bare i Europa, for vi er de eneste som er dumme og rike nok til å akseptere det. Resten av verden gir stort sett blaffen.

Dette er grunnen til at ingen observerbare resultater biter på klimaindustrien. Ingen fakta eller argumenter kan stoppe den, for de har jerngrep over mainstream media også. De vil fortsette med det fiktive «grønne skiftet» og sine dystre dommedagsvarsler om global oppvarming som holder pengestrømmen i gang, uansett hva virkeligheten, vitenskapen eller fasiten viser…om så resten av Europa går på skøyter i juli. Akkurat det kan faktisk skje når som helst. For klimaet varierer. Bevares, jada.

Ingen vet hva klimaet på jorden vil gjøre til neste år

Vi kan ikke styre jordens klima, som i sin helhet er skapt av solens oppvarming. Uten solen, intet klima. Hadde vi klart å kutte alle våre CO2-utslipp, ville vi bare oppnå reduserte avlinger, mens klimaendringene vil fortsette som før. Det er ingenting vi kan gjøre med det. Vi er ikke guder.

Du har altså blitt rundlurt, men én ting skal Al Gore ha: Klimaendringer kan faktisk bety slutten for sivilisasjonen. Den store trusselen er naturligvis global nedkjøling, Litt mer CO2 i atmosfæren, og 0,8 grader varmere klima de siste 160 årene, har gitt naturen en grønn eksplosjon, og store nok avlinger til å fø snart 8 mrd mennesker. Så langt har det vært en velsignelse, men en liten eller stor istid vil ødelegge alle avlinger globalt. Ingenting gror i kulda.

En «liten istid» vil virkelig bli katastrofe. Raskt og nådeløst.

Menneskeheten har satt seg i en svært farlig situasjon: Ingenting må gå galt med avlingene våre. Og når ingenting må gå galt, så gjør det gjerne det. Dessverre er det ingenting vi kan gjøre med den trusselen heller. Klimaet er en lunefull, kaotisk og uforutsigelig naturkraft, akkurat som astroidenedslag, jordskjelv, vulkaner, lynnedslag, tornadoer og orkaner. Vi kan bare håpe det beste og tilpasse oss så godt som mulig, for naturen er større enn mennesket. Naturen bestemmer. Ekte naturvernere forstår og respekterer dette, fordi de forstår og respekterer naturen. Det gjør ikke de grønne kreftene:

De grønne salter ihjel Oslo, og bygger rovfugl-hakkende monstermøller i vår nydelige skjærgård, som en ren maktdemonstrasjon. De begår ren miljøkriminalitet – for å redde jorden fra plantenæring. Så sprø er de. Den hellige klimakampen handler nemlig ikke om miljøvern hvis du trodde de. Den handler om makten over samfunn, mennesker og fordeling av pengene dine. Bli litt mer skeptisk. Vitenskapen ønsker alltid det velkommen.

Til tross for at klimaendringer og global oppvarming er et av de største temaene i Davos hvert år, så forventer de å ta imot hele 1500 privatfly til World Economic Forum. I fjor landet det 1300 privatfly og i år

Jeg vil ha ned på papiret hvordan eliten stadig setter slike tidsfrister for «tippepunkt», hyper opp trusselen til det latterlige, og når deadline passerer uten at jorden går under likevel, erklærer de bare et nytt tippepunkt, en ny siste frist for å redde jorden og menneskeheten fra dommedag – slik dommedagsprofeter alltid gjør … inntil følgerne deres til slutt går lei. Og etter tyve år begynner vel de fleste muligens å gå litt lei ..?

«Britenes statsminister Gordon Brown har gitt verdens ledere 80 dager på å redde kloden. Jens Stoltenberg støtter kollegaens ultimatum. Når statslederne forlater FNs klimakonferanse i København 18. desember 2009, må en avtale være på plass, ellers vil klimaforverringene bli så enorme at de ikke kan snus.»

80 dager der, altså. Som kom og gikk. Og så kom det nye dommedagsvarsler, nye tippepunkt og nye «tegn» som viser at nå, nå er det rett før alt går til helvete. Men snøen laver ned, det er minus 27 grader på Nordpolen i skrivende stund, isbjørnen har det bra som aldri før, og Bryggen i Bergen ligger ikke under vann. Faktisk har ikke havnivået endret seg en millimeter.

Ja, naturligvis er det klimaendringer! Klimaet er aldri stabilt, for klimaendringer er like naturlige som vær, jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, pandemier, skogbrann og asteroidenedslag. Naturen gir blaffen. Under isbreene våre er det rester av skog, og for 300 år siden lå isen på vann i lavlandet til langt utpå sommeren. I middelalderen hadde vi en varmeperiode, som vi har nå. Før middelalderen var det et kuldeperiode (Oort Minimum) på mesteparten av 900-tallet, og etter middelalderen har det vært både Wolf, Spörer og Maunder minimum kuldeperioder som virkelig truet menneskene, for avlinger vokser ikke i kulda. Der har du nøkterne, rolige, edruelige fakta. Men psst: At klimaet varierer, betyr ikke at det er vår feil, at det skyldes CO2-nivået eller at vi kan gripe inn og forhindre endringene. Slike påstander mangler sammenheng og krever separate bevis.

Nå har temperaturen gått opp 0,8 grader de siste 160 år, og har stabilisert seg de siste 20–30 år, samtidig som mengden CO2 i atmosfæren har økt med 0,02 % – muligens pga. våre utslipp, men selv dét er usikkert. Hvis du husker isbrytere i Oslofjorden på 1960-70-tallet, så har du altså rett i det. Men én ting er sikkert: Så langt har alt dette vært en velsignelse for menneskeheten: CO2 er plantenæring og ikke forurensning, og denne økningen, kombinert med en lang varmeperiode, gjør at avlingene på jorden har økt dramatisk og snart er i stand til å fø 8 milliarder mennesker. Fossil energi kan altså ha reddet oss på flere måter enn billig energi. Dessverre gir det oss ingen garantier for at denne rike og frodige varmeperioden vil vedvare. Det kan vi bare håpe på.

På 70-tallet var klimaforskere og -eksperter enige om at menneskeheten var truet av en global nedkjøling. Det ble foreslått å dekke polene med sot for å få opp temperaturen, og sånn går det altså slag i slag. Eksperter og forskere er ikke spåmenn. De kan ikke se inn i fremtiden, og ingen på denne kloden kan si med sikkerhet hva klimaet vil gjøre til neste år engang. Derfor er det vanvidd å vedta klimaets utvikling frem til år 2100, slik man gjorde i Paris. Det er svindel. Klimaet vil fortsette å variere som før, uansett om vi ofrer oljen, penger eller jomfruer til det store grønne hølet. CO2-kutt kan ikke stabilisere klimaet. Ingenting kan det. Du har blitt lurt av dumme mennesker som lurer seg selv. De påstår de er glad i naturen, men egentlig forstår de ikke noen ting av naturen.

Trusselen er ikke at klimaet er inne i en varm og frodig periode – dét skal vi være glad for. Trusselen er at disse varmeperiodene er unntaket for jordens klima, for de varer statistisk sett aldri lenge: Nå er solforskere bekymret for at solflekkene forsvinner og at solen roer seg ned. Det sammenfaller med at jordens klima har vist kjølende tendens de siste tre årene. Hvis vi går inn i en ny «liten istid», vil det virkelig være en trussel mot jordens avlinger. Det vil få ufattelige ringvirkninger.

Vi kontrollerer ikke naturen, solen eller planeten vår. Sorry. Never have, never will. Vi klarer ikke engang å kontrollere oss selv og vår vanvittige populasjonsvekst. Vi er bare med på reisen og må tilpasse oss så godt det lar deg gjøre. Som alltid.

AV: TOM BJØRNØ