De siste ti årene har vært preget av en usedvanlig ekspansjon i sentralbankenes balanser, rundt en dobling. Dette har igjen ført til en kraftig økning i kredittvolumet som på verdensbasis nå er rundt 250.000 milliarder amerikanske dollar. For å sette dette i et perspektiv så er kredittvolumet i USA alene rundt 68.000 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 3,5 BNP. Vi har aldri sett slike gjeldsnivåer tidligere.

Denne ekspansjonen i kreditt har ført til høyere priser på papiraktiva som aksjer og obligasjoner, som har steget kraftig i verdi. Det samme med fast eiendom. Samleobjekter innen kunst, gamle biler og vin har eksplodert i pris. Alt dette drevet av en overflod av penger og kreditt som søker avkastning og beskyttelse mot utvanning.

Konsumpriser synes i mellomtiden å ha vært veldig stabile med en kjerneinflasjon på 1-2 prosent i året, men statistikken lyver. Økningen i såkalte miljøskatter på energi svir mer og mer. Sentralmakten «eier» og definerer metoden for måling av konsumprisinflasjon og har lykkes med å indoktrinere folket til å tro at vi har en lav inflasjon. Problemet er at hvis det blir for stor forskjell på kart og terreng så er det realitetene i terrenget som blir til slutt bestemmende.

I Frankrike har mellomklassen i flere år opplevd at lønningene i stadig mindre grad strakk til. Levestandarden falt jevn og trutt til tross for forsikringer fra myndighetene om at inflasjonen var lav. I november forsøkte Macron seg med en ny avgiftsøkning på drivstoff, og det ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Så mange som 84% av franskmennene støttet de gule vestene og selv etter ødeleggelser så er støtten over 70%. Franskmenn reagerte på stadig fallende levestandard. Globalisten Macron satset på migrasjon, miljø, EU-hær og alt annet enn mellomklassen i Frankrike.

Det vi ser i Frankrike i dag er resultatet av en mislykket finans- og pengepolitikk som har ført til en skjultprisstigning som rammer hvermansen hardt. Den europeiske sentralbankens stadige utvanning av euroens kjøpekraft har ført til revolusjonlignende tilstander i Frankrike. Bløffen om lav konsumprisinflasjon har blitt avslørt som svindel. Hver måned opplever man at det er stadig flere dager igjen i måneden når lommeboken er tom. En ekstrem pengetrykking har ført til en ekstrem vekst i kreditt som igjen har drevet alle priser opp, inkludert konsumpriser, og det er dette mellomklassen i Frankrike nå føler på kroppen. Sult vekker raseri i vanlige mennesker.

Nordmenn lever fortsatt i en oljeboble, men det kan fort nærme seg slutten. Ser man på den den reduserte norske kjøperverdien i form av redusert kroneverdi så har kronen falt med 35prosent mot euro siden 2007, samtidig som euroen har falt med 30 prosent mot USD bare siden 2014. Det fører til høyere importpriser. Kronen har falt mest av nesten samtlige valutaer på tross av et oljefond på mer enn 8000 milliarder kroner, kroner som i realiteten har blitt mindre og mindre verdt. Nå er vi utvilsomt på vei inn i en ny finans- og bankkrise. Gjelden er større enn noen gang. En rekke feil beslutninger av politikerne er gjort de siste ti årene. “Det grønne skiftet” kommer på toppen av en boble som eksploderer. Dette kan bli riktig ubehagelig.

Det nærmer seg full virkemiddel-panikk globalt, ifølge sjeføkonom Steen Jakobsen i Saxo Bank. «Jeg brukte fjerde kvartal av 2018 på omfattende reisevirksomhet, og er overbevist om at verden er ett eller maksimalt to kvartaler unna global penge- og finanspolitisk panikk», skrev Jakobsen i en oppdatering ett før jul, ifølge Finansavisen. «Beslutningstakerne kaster alle virkemidler de kan på en økonomi som synker raskt og som fremdeles er sterkt påvirket av feilene som er gjort det siste tiåret. Ifølge Finansavisen mener Jakobsen at panikkstemningen sannsynligvis vil toppe seg i første kvartal 2019, nærmere bestemt i februar.

AV: TOM BJØRNØ