Cirka 50 000 personer, eller cirka en prosent av alle nordmenn lider av hypokondri eller helseangst. Hypokondere har et diagnoseproblem. De får gjerne vite hva de ikke lider av, men ikke hva de faktisk lider av, nemlig hypokondri. Det å tro man er syk selv om man ikke er det, kan nemlig være en forferdelig tilstand.

Hypokondri er en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Selv om legen kan forsikre de om at de er friske, er en hypokonder overbevist om at hun/han er syk. Hypokondere er likt fordelt blant kjønnene, men det er flest kvinner som går i terapi. De oppsøker ofte legen, som stadig må bekrefte at de er friske. Menn takler det på andre måter. De er ofte enda reddere enn kvinnene. Som noen sier: «Har man sterk nok helseangst er man nemlig sikker på at det er dødelig. Hvis man ikke er sikker, tør man i alle fall ikke ta risikoen.» De fleste hypokondere er fra 20 år og oppover. Felles for dem er at de bruker mye krefter på å unngå å bli syk eller dø. Hypokondere er friske, men er syke på den måten at de har en angstlidelse. Det er normalt å være redd for å dø og ha et negativt syn på døden, men det er ikke normalt å bruke mesteparten av tiden på å ikke dø. Det som avgjør om noe er normalt eller ikke er om hvor mye tid man bruker på det og i hvor stor grad det hemmer vanlig daglig liv.

Eksempelvis har en hypokonder neppe særlig utbytte av å måle blodtrykket hos legen fordi det vil kunne bli betydelig høyere enn hva det normalt er. Ved angst så vil gjerne pulsen din stige fordi du skiller ut hormoner (adrenalin) og stoffer fra nerveender, som gjør at pulsen din øker. De samme hormonene virker inn på blodårene dine og kan gjøre at de trekker seg sammen. Dette gjør at motstanden i blodårene dine blir større og dermed øker blodtrykket ditt. Stress og angst er derfor uheldig og kan gi deg et høyt blodtrykk. Det blir på en måte et selvoppfyllende profeti at en hypokonder kan få høyt blodtrykk på samme måte som hypokondri kan føre til reelle smerter. Hvis personen tror at hun/han har fått kreft eller hjertesykdom, kan vedkommende få angst. Angsten vil gi nye symptomer som hjertebank, spenninger og stramme muskler, og da blir vedkommende enda mer redd. Ofte blir man trøtt av å være redd, som igjen kan føre til at hypokonderen blir helt utslitt, enda mer redd og enda mer trøtt. Det blir en virkelig en ond sirkel.

Med søkemotorer og nettaviser lett tilgjengelig har dagens hypokondere flere muligheter og temaer som de kan gruble over. Jo mer du leser og selvdiagnoserer deg selv, jo sikrere blir du. Hypokondere er nemlig svært gode på katastrofetenkning og fokuserer ofte på den verste løsningen. De famler gjerne litt i blinde og mistolker veldig lett. Hovedproblemet med temaene som hypokondere frykter mest; sykdom og døden, er at det er ting de gjerne vil ha kontroll over, men som det er umulig å kontrollere. Mange tar tankene sine altfor alvorlig. Ofte fortjener ikke tankene den oppmerksomheten de får. Man kan lære å kontrollere hvilke tanker man skal gi kraft og næring. Er du en av de 50.000, søk råd gjennom terapi. Å gå på apoteket hjelper ikke, ihvertfall ikke i lengden.

AV: TOM BJØRNØ