Skal ikke gjenta våre, og andres, formaninger om å holde hastigheten oppe på banene til glede for oss alle, men bare la ukens bevingede ord ta oss litt lenger enn bare til golfspillet. For det er med golf som så mye annet i livet at setter du deg ikke nye mål og arbeider mot disse, mister du mye, eller kanskje det meste, av den kunnskapen du har fått med deg på veien.

Så hvorfor ikke la bunkere og rough’er forfalle?

Med tanke på at bunkere er ment å være hindringer, så kan man jo lure på hvorfor det brukes så mye tid og penger på å holde dem så pene og pyntelige som de ofte er. Hadde de grodd litt igjen og hatt litt forskjellige bunnforhold og mye annet, da kunne man snakket om hindringer da. Eller sagt på en annen måte, hvorfor i det hele tatt la ballen havne i en bunker? Egentlig veldig dumt.

Rough’n er jo også et sted hvor det er dumt å la ballen lande. Så hvorfor lar man den bli kortet ned til nesten å kunne oppfattes som en del av fairway’en? Må innrømme at vi syntes det var hyggeligere på banene den gang rough’n kk vokse og hvor innsekter, fugler og annet hadde tilhold. Men så tok altså kommersen og miljøsvinene over utviklingen av sporten; og resultatet ser vi rundt på banene i dag. Riktig nok har dette gjort banene lettere å spille på, men er dét interessant golf, da? Her som ellers i livet, er det en fordel å bruke hodet. Og da fortrinnvis innsiden.

Tiger tilbake?

Vi så på TV forleden fra en turnering at Tiger Woods igjen er på banene. Hvordan det gikk, vet vi ikke, men han lå det tidspunkt bare tre poeng bak lederen med et par dager igjen å spille. Han bemerket også dette i intervjuet hvor han fremstod som en veltrenet og, ikke minst, ydmyk voksen person. Så vi kan kanskje få oppleve ham som golfer i det øvrige siktet i golfverdenen igjen.

Men hva når det gjelder mat?

Det er nesten umulig å anbefale hva som serveres rundt i dette landet hvor tradisjonene er så rike og aksepterte fra hundreder av år tilbake. Ikke minst de respektive integrerte parter fra region til region med forskjellene i smak.

Det bringer oss tilbake noen år vor vi besøkte Sevilla hvor vi bodde på hotell Alfonso XIII. Grunnen til at vi endte opp der, var jakten på parkeringsplass nær sentrale steder i byens sentrum. Nok om det. I restauranten en kveld spurte vi kelneren om han kunne anbefale en lokal rett. Han hadde tydelig oppfattet oss som utenlandske turister. ”Paella”, svarte han med entusiasme i røsten. Vi så på ham og kunne fortelle at vi kom fra Valencia. Han bøyet hodet og sa med lav røst: ”unnskyld”. Paella er som alle vet en valenciansk rett. Så kom det frem etter hvert at det de regner som spesielt der nede, er tapas i alle former.

For øvrig pleier spanjolene å si at de ”bor i gatene” med referanse til at de foretrekker å gå ut og spise. Kafeene, barene og tapasbarene i Sevilla er ikke unntagelser av dette. Ellers kan man stort sett dele det opp til å gjelde regionene Baskerland, Galicia, Asturia og Valencia (pealla) når det gjelder å ha sine spesialiteter.

Inter-hva-for-noe?

Det er selvfølgelig integrering her i Spania vi tenker på. Nå er det her i Spania som i alle land at sånt varierer fra sted til sted. Bare tenk dere at det kommer Oslofolk til Kragerø en dag i januar. Blir ikke mye integrering da, vil vi påstå. Det er nok hyggeligere å komme dit og bruke penger ijulimåned—. Nårdetersagt,såhar folk som kommer hit fra Madrid, akkurat de samme problemene som oss som kommer fra andre steder i verden. Ikke minst opplever vi at mange som kommer hit forveksler det at man liker oss, med det å like pengene våre. Men, som sagt, så variere slikt fra sted til sted også rundt i områdene her på kysten som alle andre steder. Som golfer var man for noen år siden (2009) med på det valencianske seniorlandslaget mot Katalunia. Kanskje dét kan oppfattes som integrert? Nei, det skal nok noe mer til for å være betraktet som integrert enn å ha lært seg å parkere på fortauet – – -.

Men, vi kan kanskje si det slik en fransk golfvenn av oss sa forleden da vi stod og presenterte oss før en konkurranse. Det var en hollender, en sveitser, en nordmann og altså denne franske personen som presenterte seg som spanjol. ”Jammen, du er jo ikke spansk,” mente de andre. ”Hvorfor ikke det”, svarte han, ”jeg betaler jo min skatt her i Spania”. Tror vi skal prøve denne neste gang vi skal fortelle hvor vi er fra.

Litt før og nå

Bare en ting som telefonnummer kan vise hvor mye ting utvikles og kanskje ødelegges. Det som kk oss på tanken var reportasjene fra Barcelona og Palma de Mallorca om lokalbefolkningenes demonstrasjoner mot mengden av utlendinger. Og det er ikke en gang muslimer det er snakk om, men folk som oss. Skal vi være ærlige, og det skal vi vel, ser vi jo hvordan ting fort kan utvikles i en retning som ikke alltid kommer lokalbefolkningen til gode. Bare en liten ting som telefonnummeret. Tidligere så indikerte de hvor man bodde, men med mengden inn yttere til områdene, er det slutt med sånt også. Tidligere delte man opp numrene i to, tre og re tall. De to første, 96, betød Spania og Valencia. De tre neste for eksempel 584, tok for seg provins, comarka og kommune, slik at de siste re var det private nummeret. Det stod ofte på reklameskilter på bilene som viste ”Altea 0000”. Så når man ga noen sitt telefonnummer til noen, sa man altså for eksempel bare: ”Altea pluss de siste re sifrene”. I golfverdenen er det ikke bedre. Vi meldte oss inn i en spansk klubb for en del år siden som etter hvert utiklet seg til en blanding av ghetto grupper, for snart nå, med et overtall av nederlendere i området rundt banen, å ha blitt til en nederlandsk pensjonistforening. Forstår lokalbefolkningen, med tanke på det ovenfor nevnte fra Barcelona og Palma at det nå diskuteres å innføre delingsøkonomi? For ser vi på naturen rundt oss, så vil det ikke bli lagd noe mer. Med andre ord, grensen for mange boliger til folk som ikke bor her og bidrar med annet enn penger i kortere perioder man skal belaste naturen med, den nærmer seg med stormskritt. Det er for øvrig nok spanjoler i området til å sikre golfklubbenes fremtid. Vi andre er tross alt bare gjester her i landet – – -.

Holde i stetten?

Det er ikke en golfkølle det er snakk om, men vinglasset. Bakgrunnen er en som kommenterte forleden om en som holdt vinglasset i stetten. Underforstått at vedkommende hadde fått med seg det viktigste i oppveksten. Nå var det slik at det var ikke stetten vedkommende holdt, men stilken. Stetten er den delen av glasset som det står på. Det forkommer nok at man i visse situasjoner holder i stetten også, men det er tross alt stilken de este benytter seg av. Et godt vinglass består av tre deler. Øverst har vi klokken, så følger stilken, hvorpå det hele står på bordet via stetten. Vi kan jo ta med oss ordene til en med viden kunnskap om vin som sa om de i samfunnshierarkiet som holder rundt klokken at ”forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”.

Hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com