Den økende frykten blant observatører i Midtøsten for at president Donald Trump kan angripe Iran i de siste dagene av sitt presidentskap, fikk ny næring sist fredag da leiemordere skjøt i hjel mannen som antas å være ansvarlig for Irans atomvåpenprogram.

Ingen har tatt ansvar for å ha drept Mohsen Fakhrizadeh. Irans utenriksminister har beskyldt Israel, hvis statsminister, Benjamin Netanyahu, sa i 2018 om Fakhrizadeh, «Husk det navnet,» og israelske tjenestemenn har nektet å kommentere saken. Drapet kommer etter økende indikasjoner på at Trump og Netanyahu tenker på å slå Irans atomreaktor i Natanz. Internasjonale observatører antar at Israel sto bak angrepet og lurer på om spenningen mellom Iran og USA og Israel kan ende i krig de neste ukene. «Ethvert medlem av kongressen bør være bekymret for et mulig amerikansk eller israelsk angrep mot Iran på dette tidspunktet,» sa en senior demokratisk kongressmedarbeider som ba om anonymitet.

For bare to uker siden vurderte Trump angivelig et angrep på Irans viktigste kjernefysiske anlegg, og Axios rapporterer at Israel tar skritt for å være klar for et slikt angrep . I mellomtiden arbeider USAs utenriksminister Mike Pompeo for å intensivere anvendelsen av sanksjoner mot Iran som er utformet på en slik måte at det vil være vanskelig å omgjøre for Joe Biden. I forrige uke møttes Netanyahu i Saudi-Arabia med Pompeo og Saudi-kronprins Mohammed bin Salman. Mossad-sjef Yossi Cohen fulgte Netanyahu og det førte til spekulasjoner om at israelerne orienterte saudiene og amerikanerne foran angrepet på Fakhrizadeh.

På den ene siden prøver Trump og hans administrasjon angivelig å sette opp så mange diplomatiske «branner» at Biden vil ha vanskelig for å slukke dem alle. Og når det gjelder Iran kunne ikke forskjellene mellom de to vært tydeligere. Begge er bekymret for Irans opphopning av kjernefysisk materiale. Men Trump vil ikke at Biden skal gå tilbake til atomavtalen i Iran som Biden var arkitekt for som visepresident under Barack Obama tilbake i 2015. Den avtroppende presidenten tar skritt for å hindre hans etterfølger, særlig med et intensivert sanksjonsregime. Den mest potente måten å hindre at USA går tilbake til Iran-avtalen. er å starte en konflikt med Iran. Det kraftigste tiltaket Trump kan ta, er å beordre et angrep mot Iran – den typen han angivelig tenkte på for to uker siden. Rådgiverne hans snakket ham fra det.

Det som taler i mot at Trump beordrer et angrep er hans poliske ettermæle. Trump ville ikke tjene sine egne mål ved å vurdere et angrep. Han opptatt av å bringe troppene hjem,» «Det er en motsetning mellom å bringe troppene hjem og starte en krig i Midtøsten.» Hvis Trump likevel bestemmer seg og beordrer et angrep, er det sannsynligvis lite Kongressen kan gjøre for å stoppe ham. Presidenter siden 2001 har brukt den bredt skriftlige autorisasjonen for bruk av militærmakt vedtatt av Kongressen etter 11. september-angrepene for å starte utallige angrep i Midt-Østen. Demokrater har de siste årene forsøkt å begrense autorisasjonen, men det har stoppet i det republikanske ledede Senatet. I september sparket Trump forsvarsminister Mark Esper, som ved flere anledninger hadde motstått Trumps ordrer, og erstattet ham med Christopher Miller, som anses som en mer lojal støttespiller.

Den kommende presidentens syn på Iran er sentrert i et løfte om å gå tilbake til atomavtalen som ble laget under Obama-administrasjonen, men med forbedringer. Som visepresident var Biden en ledende aktivist for avtalen, som handlet om å lette på sanksjonene mot en begrensning av Irans atomprogram. Biden, som står for å arve den tilspissede situasjonen på toppen av det allerede plagsomme spørsmålet om hvordan de skal håndtere USAs forhold til Iran, har ikke kommentert de nylige hendelsene. Han «tror fast på prinsippet om at det bare må være en president om gangen som styrer landets utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet og er fokusert på å forberede seg til å regjere, og derfor vil vi nekte å kommentere på dette tidspunktet,» sa Ned Price, en talsmann for Biden, i et e-postsvar på et spørsmål om Bidens Iran-politikk.

Så er spørsmålet om Netanyahu virkelig vil ha en krig med Israels mest potente nabo? På den ene siden kjemper statsministeren med lav popularitet – så lav at han sannsynligvis ikke ville beholde makten hvis det ble avholdt valg i dag – og et vellykket angrep mot Israels mest formidable fiende kunne øke hans status blant israelerne. Netanyahu vet også at enhver form for militært angrep mot Iran vil være mindre sannsynlig under Biden, så han kan presse på for et inngrep nå. Israel har vært på vakt i årevis i tilfelle en åpen, fullverdig konflikt med Iran.

Trump har andre muligheter hvis han vil slå til mot Iran, inkludert attentater og nettangrep av den typen Netanyahu og Obama-regjeringene jobbet sammen om i de første årene av Obama-administrasjonen, og for en periode lammet Irans evner til å anrike uran. Netanyahu har de samme alternativene som Trump – et angrep og benektelige angrep med lavere intensitet som attentater og cyberkrigføring – og den samme tilsynelatende interessen for å presse Iran inn i en defensiv holdning som ville frustrere en tilbakevending til atomavtalen.

Men Netanyahu må også ta med i vurderingen at han trenger ikke bare å jobbe med en innkommende Biden-administrasjon, statsministeren vil trenge Bidens ubegrensede støtte hvis den handlingen han iverksetter, eskalerer til en krig. Biden kan være mindre villig til å støtte Israel fullt ut hvis Netanyahu blir sett på som den som utløser krigen. Videre vil Trumps målrettede innsats for å lamme en innkommende Biden-administrasjon trolig hindre den effektiviteten USA ville trenge på Israels vegne. Et dårlig forhold til den påtroppende presidenten vil også skade Netanyahus politiske stilling på en vanskelig tid for hans ledelse. Netanyahu har til tross for tankene om et angrep mot Iran, vært blant Israels minst krigerske statsministere. Som en analytiker sier: Han har alltid vært forsiktig med bruk av makt. Han vet hvor det begynner, og han vet også at han ikke vet hvor det ender.

De neste dagene vil være avgjørende for hvor langt Trump og Netanyahu planlegger å gå på dette tidspunktet – og om Iran vil utføre gjengjeldelsen for Fakhrizadehs drap, som kan være gnisten. Iran føler den økonomiske knekken av sanksjoner, og regjeringen til president Hassan Rouhani har antydet at de er klare til å gå tilbake til atomavtalen i 2015. På den annen side har attentatet avslørt Irans interne sikkerhetsapparat som svakt og sårbart for penetrasjon. Iranske hardlinere kan presse landets åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, til å redde ansikt, uansett hvor mye det risikerer en opptrapping.

AV: TOM BJØRNØ