Er pruting ok?
Pruting er nesten som et spill. Som i poker bør du være selvsikker og strategisk. Noen mennesker pruter nesten bestandig, mens andre føler seg uvel bare ved tanken. Hva gjør du?
Om pruting er OK, finnes det ikke noe fasitsvar på. Skal du til land hvor det er prutekultur, eksempelvis Marokko, er det som å kaste penger ut av vinduet hvis du aksepterer den første prisen uten å mukke. I USA er det derimot ikke kutyme å prute. På mange turistmarkeder er prisene lagt så høyt, at selgeren har kalkulert med at han må redusere prisen. Men selv på markeder typisk beregnet på turister, som her i Spania, er det ikke selvsagt at pruting faller i god jord. En stolt spanjol som selger spanskproduserte kvalitetssko er ikke nødvendigvis mottakelig for pruting. En annen markedshandler på samme marked, som f.eks selger kinesiskproduserte leker, er mer innstilt på å føye seg. Som regel har han heller ingen anviste priser. Når du må spørre om prisen, kan du regne med at selgeren ser deg an og drar til det han kan, og så er det opp til deg å prute. Ellers kan man oppleve å finne samme varen i nærmeste kinabutikk til under halve prisen. Ta det som en regel. Dersom varene er priset, mener selgeren at denne prisen må han ha. Uten forhåndspris betyr det at slingringsmonnet kan være mye større.
Vi hørte en historie om en norsk dame som ville kjøpe en håndlaget duk. Selgeren ville ha 60 euro for duken, men kunden tilbød bare 20. Etter utallige runder fram og tilbake endte selgeren med å tilby duken for 21 euro, noen kunden aksepterte. Da kunden tok fram pungen oppdaget hun at hun kun hadde sedler og ga selgeren 20 euro. -Jeg kommer tilbake med euroen etterpå, sa hun til selgeren, men det hadde hun nok ikke i tankene. Med seg hadde kunden en venninne, som følte seg uvel under hele prutingen. Hun gikk tilbake til selgeren og ga ham mynten. Selgeren takket og fortalte at duken var sydd av hans svigermor, og at hun hadde brukt mange timer på den. Det er da man kan begynne å reflektere. Har du en prutehistorie på lager? Del den med oss.
AV:TOM BJØRNØ