General Francisco Franco fikk kun ett barn med med sin kone Carmen Polo. Franco fikk likevel mange etterfølgere som idag kontrollerer et formidabelt forretningsimperium. (Foto: Rolls Press / Popperfoto via Getty Images / Getty Bilder)

Franco er død, forhatt og ønskes glemt av mange spanjoler. Hvordan har det så gått med etterkommerne?

Carmen Franco (María del Carmen Franco Polo) var Fransisco Francos eneste barn. Hun tok imdlertid sitt monn igjen og fødte sju barn. Og det er et enormt forretningskonglomeratet som kontrolleres av de syv barna til Carmen, som døde i 2017 i en alder av 91 år. Diktatorens barnebarn har tilsyn med et sammensatt nett av 21 selskaper med en samlet nettoformue på € 102,5 millioner, og eiendelene deres inkluderer 258 eiendommer, ifølge avisen EL PAÍS.

Eiendomsporteføljen alene består av et palass, 22 boliger, 195 garasjeplasser, 29 landsteder, fem næringslokaler og tre landlige tomter. Selv om diktatorens etterkommere hovedsakelig er knyttet til eiendom, har de eierinteresser og i en rekke andre bransjer, for eksempel PR (Ocnarf S. L.), barnehagesentre (Servicios Infantiles Dulcinea S. L.) og hotell (CM 16 S. L.).

Familien har også 17 % andel i Dulcinea Nutrition S. L., som har en cateringkontrakt med La Moncloa, sete for den spanske regjeringen. Til tross for at de tjente 3 millioner euro fra offentlige etater mellom 2016 og 2019, har ikke selskapets ansatte fått lønn regelmessig, noe som resulterer i streik. Forsvarsstaben, Det høyere råd for vitenskapelig forskning (CSIC), Arbeidsdepartementet og byen Málaga har alle inngått kontrakt på tjenestene til dette selskapet, som har base i Puertollano (Ciudad Real). At Francisco Franco selv tjente bare 50 000 pesetas (€ 300) per år som statsoverhode i 1940, stiller spørsmålet: hvor kom alle disse pengene fra?

For å forstå miraklet, må du til hjertet av Madrid, eller for å være mer presis, til nummer 8, Calle de los Hermanos Bécquer i det eksklusive Salamanca-distriktet. Denne palatiale bygningen er Franco-klanens juvel i kronen; den har syv etasjer, 4.800 kvadratmeter og er verdt € 50 millioner. Eiendommen var en del av Carmen Francos eiendomsmasse og fungerer nå som hovedkvarter for hennes barns eiendomsselskaper Fiolasa SLU og Sargo Consulting S. L. Disse ble drevet av Carmen selv og tjente i 2009 € 17 000 i måneden fra sine forskjellige forretningsinteresser.

Francos slekt med barn, barnebarn og oldebarn

Fire av de syv selskapene som tilhører Francis, den mektigste av Francos barnebarn, har base i Calle de los Hermanos Bécquer. Hans nettoformue er verdt € 44,7 millioner og han kontrollerer 225 eiendommer: 18 boliger, hvorav den ene er et hus på 349 kvadratmeter midt i Calle de Serrano, et lager på 1,175 kvadratmeter i Madrid og fem næringslokaler, inkludert 259 kvm kontorlokaler på Ayala-gaten i Salamanca-distriktet, hvor en kvadratmeter er verdt mellom € 8.000 og € 10.000. Det er også to duplekser i Talavera de la Reina (Toledo) som måler henholdsvis 80 kvadratmeter og 109 kvadratmeter.

Det meste av pengene ligger imidlertid på parkeringsplasser. Francis har 193 parkeringsplasser i Madrid sentrum eid av tre forskjellige selskaper. Et av disse, Tabacmesa SA, eier parkeringsplassen ved nummer 15, Calle del General Pardiñas. Med en overflate på 3.992 kvadratmeter har den 170 plasser som leies ut for € 181,50 i måneden. Et annet selskap, Pristina S. L., har 22 parkeringsplasser på Calle Príncipe de Vergara. Og siden 2015 har det leid ut første etasje i nummer 203, Calle Alcalá til banken BBVA, et område på 1.079 kvadratmeter.

Francis nektet å røpe detaljer om virksomhetene sine, men bekreftet informasjonen som ble funnet av EL PAÍS. I tre samtaler med avisen unngikk han spørsmål om interessene sine i utlandet – foruten sin andel i et slovakisk rederi, som ga ham 449 870 euro i utbytte i 2014, eide han også aksjer i tobakksselskaper – Frontera Spol og Koslava Spol i Tsjekkia, Andradi Com i Romania og Helitrade Spol i Slovakia, ifølge Tabacmesa. I desember 2016 solgte han dette internasjonale konglomeratet som fokuserte på taxfree-sigarettsalg.

Men dette var ikke Francis eneste utenlandske virksomhet. Hans selskap Montecopel SA, med en nettoformue på 12,4 millioner euro, begjærte skatteamnesti som ble tilbudt av Mariano Rajoys regjering i 2012. Der dukket det opp € 7,6 millioner av tidligere ikke-angitte utenlandske inntekter. Skatteamnestiet tillot enkeltpersoner og selskaper å betale 10% for de ikke-oppgitte pengene, noe som var betydelig mindre enn skatten de opprinnelig skulle betalt.

María de la O Martínez Bordiú, bedre kjent som Mariola, har hatt en lignende suksess i sin forretningsforretning. Selskapet hennes Domarma 3 S. L., forvalter eiendeler til en netto € 5 millioner. Hun har også 20% andel i kjeden av barnehagesentre Servicios Infantiles Dulcinea S. L., et selskap som sysselsetter 84 arbeidere i Guadalajara, Pozuelo de Alarcón (Madrid) og Puertollano (Ciudad Real).

Mariola har også en andel på 17% i Dulcinea Nutrición S. L., som har en stab på 230 og omsetter til en verdi av 7,4 millioner euro. Mariola har også virksomhet med offentlige kontrakter, bl.a. konsesjon for kafeteria på La Moncloa, har Dulcinea Nutrición S. L. en cateringkontrakt med asylmottaket (CETI) i Ceuta, som får store offentlige tilskudd. Mariolas viktigste forretningsinteresse ligger i et selskap som heter CM 16 S. L., der hun og barna hennes er oppført som styremedlemmer.

Med eiendeler til en verdi av € 10 millioner brukte de 2,5 millioner euro i 2010 på å gjøre et palass i sentrum av Sevilla til et femstjerners hotell med 50 rom. To år tidligere bygde selskapet en blokk med syv eiendommer på Plaza de Delicias i Madrid. I 2010 investerte den også 1,5 millioner euro på å anskaffe 5% av en bygning i distriktet Salamanca. I 2012 kjøpte den en annen eiendom i hovedstaden for 1,6 millioner euro. Mariolas familiebedrift har også 20% andel i Breda Capital, som driver et femstjerners hotell som lover “hedonistiske luksusnivåer” i Velazquez street i Salamanca-distriktet.

Resten av diktatorens barnebarn er også på en eller annen måte knyttet til selskapets familienett – María del Mar med eiendeler til en verdi av 4,1 millioner euro, María Aranzazu (3,6 millioner euro), José Cristóbal (€ 2,9 millioner) og Jaime Felipe Martínez Bordiú (€ 900 000). Det er en formue som ifølge kilder nær familien kan føres tilbake til en spekulativ eiendomskontrakt angående salg av en eiendom i Arroyomolinos i Madrid. På 1940-tallet, da diktatoren kjøpte eiendommen, ble tomten klassifisert som landlig og kunne ikke bygges på, men i 2003 ble det omgjort til byggeformål, noe som fikk sin verdien til å «eksplodere». Men ifølge Franco-klanens eiendomsadministrator, Luis Felipe Utrera-Molina, hadde den enorme arven mer å gjøre med diktatorens kone, Carmen Polo. «Polo-familien var veldig rik,» sier denne advokaten som beskriver Francisco Franco som en moralsk mann som ikke kunne beskyldes for grådighet.

AV: TOM BJØRNØ