Golf, gourmet og kultur

En bedre beskrivelse på det som ofte rører seg, eller burde røre seg, i hodet der ute på golfbanen, kan neppe beskrives på en bedre måte enn det Henry Ford gjorde i ukens bevingede ord. ”Course management” er stikkordet. Og da er vi tilbake til noe som aldri kommer til å gå ut på dato; nemlig, at golf er nitti prosent konsentrasjon.

Mer av samme?

Det er da kloke ord for å understreke nettopp dette med konsentrasjon vi sikter til.  For eksempel som en sa det så treffende at ”jeg trives best alene, når jeg er sammen med andre”. Det er selvfølgelig når vi spiller golf det er snakk om.  Underforstått at når man går og koser seg sammen med andre ute på banen, så er det nitti prosent konsentrasjon (minst) det som gjelder når man skal slå til ballen.  Nå er vel kanskje ordene ”å spille ballen” man heller burde ha i hodet, enn det å slå til.  For ikke å si ”dra til” – – -.

Men, før man kommer så langt, er det oppvarmingen som burde få sin del av oppmerksomheten. Oppvarming er kanskje et uttrykk man ikke tenker på først om sommeren her i området, så man burde kanskje heller si noe om å myke opp og tøye ut. Viktig er det uansett. Og når man er i gang, så bør man tenke på hvert eneste slag som om det var det viktigste.  Prøv neste gang.

Hvordan bruke din caddy? 

Nå er vel ikke det man trenger å tenke på enten vi er i Norge, eller her i området.  Det vil si hvis vi ikke spøker med uttrykket når vår ”samboer” går sammen med oss uten selv å spille. Men, når det hender man spiller i land hvor det med caddy er obligatorisk, da kan det være godt ha fått med seg noen gode råd. I en bok vi har hvor dette beskrives i ett av kapitlene, står det for eksempel i forbindelse med puttingen at ”når du skal putte så er nok caddiens erfaring om helningen på green viktig når det gjelder veien å putte, selv om det ikke er snakk om hvor mye. For det siste har selvfølgelig med hastigheten på ballen å gjøre. Et annet godt poeng er å spørre caddien om hans råd, før du kommer med dine.  Dette fordi han vil være mer ærlig da.  For ellers kan det hende at han prøver å si noe som er mer i tråd med det du ga uttrykk for med ditto større muligheter for å bomme på hullet.

Dette fikk oss til å huske på en bane i Skottland en gang at vår caddy kom med et godt råd om hvordan greenen hellet, og således hvilken ballinje vi burde velge. Vel, som vi sa til ham at vi setter pris på dine gode råd, men på green kommer vi ikke til å høre på deg. Etter dén putten sa han at han forstod meg godt.  Det hører med til forklarmingen som vi syntes vi måtte fortelle at vi har bare ett øye, og således vurderer det hele på en litt annen måte. Etter dét, var vi på helt på linje med hvordan og hva han skulle bistå med. For tross alt så er det bare du som har ansvaret for slagene, selv om du bør lytte til de, som oftest, gode rådene du får; og ikke minst, har betalt for.  I sommermånedene der oppe i Skottland, er det ofte skolelærere som arbeider som caddier i skoleferien.

Og så måtte vi spise

Haggis ble vi overbevist at vi måtte prøve.  Ja, hva gjør man ellers i andre/fremmede land, enn å prøve favorittretten, eller det er vel ”nasjonalrett” mange kaller det. Altså Skottland, og ”Haggis”, en  velsmakende pudding som inneholder sauens indre (hjerte, lever og lunger), sammen med hakket løk, havregryn, krydder og salt. “Selv om beskrivelsen ikke er umiddelbart tiltalende som vi fant skrevet et sted, så har haggis en utmerket sammensetning med deilig smakfull smak”.  Selv om navnet “hagws” eller “hagese” først ble registrert i England i 1430, er retten betraktet som tradisjonelt av skotsk opprinnelse. Det er til og med omtalt som nasjonalretten, og det hører selvfølgelig med en dram til (et glass Scotch whisky).

Noe annet som også er annerledes i det landet, er selvfølgelig mennenes velkjente klesdrakt med skjørt. Og vi må få nevne at da vi første gangen stod og skulle inn på et toilet, var vi faktisk litt i tvil om hvilken dør vi skulle velge da vi så påtegningene på dørskiltene – – -.

Golfutviklingen styrt av natursvin?

Det rette svaret må dessverre bli, ja. Nå var banene i seg selv et inngrep i naturen selv den gang, men det ble helt ubegripelig da us-amerikanerne fikk innført slope-systemet, og de andre diltet etter. Da ble rough’n klippet ned til ingenting for å gjøre det enklere for de dårligste golferne, for på den måten å tiltrekke seg enda flere. I Norden ble systemet innført på slutten av forrige århundre, og de av oss som husker hvordan banene var før dette, ønsker oss tilbake dit hvor rough’n var et sted hvor harer, innsekter og fugler stortrivdes. Man følte at man var ute og bedrev en sport og samtidig opplevde deler av naturen. Eia var vi der igjen – – -.

Og etter hvert har banene blitt så lange at det tar alt for lang tid å spille, slik at interessen har gått ned. Men, flere køller selges det.  Det har blitt omtrent som i tennis, det er bare å dra til ballen.  Ballfølelse er bare noe man leser om. Nei, la oss få baller som ikke går så langt.  Da har golf sjansen til å bli en sport igjen, og ikke bare et tidsfordriv hvor man slår til en ball.  

Så til slutt, hvilket språk benyttes på banene i området?

Tja, hvorfor ikke det språket man forstår hverandre på? Hva som fikk oss til å tenke litt over dette, var en dag etter en konkurranse på en av banene i området, nærmere bestemt Altea Golf Club, hvor vi rundt bordet satt 8 tyskere, 3 nordmenn, 1 engelskmann og 4 hollendere, da en av de norske plutselig mente at vi burde snakke engelsk for å kunne forstå hva alle sa.  6 av tyskerne, 1 av de norske, og to av hollenderne snakket, i tillegg til sitt eget språk, også spansk.

Så hvorfor ikke benytte dette språket, når det tross alt er i Spania vi er, var det en som mente. Engelsk er mest vanlig mente en annen, hvorpå en tredje svarte at det er ca. 570 millioner som snakker spansk rundt i verden, og da blir det faktisk noen flere enn de som snakker engelsk. Så der satt vi.  Engelskmannen kunne deretter ”orientere” oss om at de engelske tross alt snakket to språk; nemlig, ”english and, the international one” som han sa det; til stor latter fra de av oss som tok denne engelske formen for humor på strak arm. Så viste det seg da at kun 9 av de 15 rundt bordet kunne engelsk.

Da er det godt at vi har golfspillet felles. En drive og en putt benyttes av alle, uansett språklig bakgrunn. Bunker også. Ja, og så ikke å forglemme forfriskningene etter på, da. Den delen forstår alle. A pro pos ”bunker”.  I 1945 var det en amerikaner som kom hjem fra Europa etter også å ha vært i Berlin; og da han kom hjem var det noen som lurte på om de spilte golf i Europa?  ”Om de gjør”, sa han. ”De fullstendig gale”. ”I Berlin for eksempel”, kunne han fortelle, ”hørte jeg om en fyr som til og med hadde tatt livet av seg i en bunker” – – -.

Med Hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 “Dum Vivimos  Vivamos“ (Mens vi lever,  la oss leve.)