To år etter at han ble kastet som leder av Sosialistpartiet (PSOE) og kom tilbake etter å ha blitt stemt fram på nytt i partiet, har Pedro Sánchez vunnet Spanias generalvalg enda klarere enn forventet.

Sánchez klarte nesten å vinne et stort nok flertall til å danne regjering med støtte fra Unidas Podemos uten hjelp fra katalanske separatistiske partier. Det manglet bare ett mandat fra flertall med de to partiene og det baskiske nasjonalistpartiet (PNV) og en annen liten gruppe. Med 123 plasser i Cortes, opp fra 84, er den fungerende statsministeren nå i en langt mer komfortabel posisjon takket være en svekket opposisjon: Partido Popular (PP) har opplevd et knusende nederlag og får kun 66 representanter sammenlignet med 137 i 2016-valget. Og sosialistene vil også få et absolutt flertall i senatet, som har vært dominert av PP inntil nå.

Det høyrenasjonalistiske partiet Vox feirer sin inntreden i Cortes: Det har blitt det nyeste partiet i nasjonalforsamlingen med 24 representanter, og 10,26% av stemmene, men Vox vil ikke spille noen avgjørende rolle i dannelsen av en ny regjering. Resultatet er også godt under det som ble spådd i noen meningsmålinger.

Spania kommer nå på listen over europeiske land med høyrenasjonalister i parlamentet, men i motsetning til i Italia, vil de foreløpig ikke komme til noen makt. Ciudadanos var en av de andre store vinnerne denne natten, men seieren er på sett og vis ubrukelig hvis PSOE inngår samarbeide med andre partier i en venstreorienteret koalisjon. Partiet utvidet sin tilstedeværelse fra 32 representanter i 2016 til 57, noe som gjorde den til det tredje største i Kongressen, men lederen Albert Rivera utelukket en koalisjon med PSOE under valgkampen.

Unidas Podemos gikk tilbake fra 71 plasser til 42, og endte med det på fjerdeplass. Til tross for tapet på 30 varamedlemmer, ble resultatet mindre dårlig enn meningsmålinger spådde, og lederen Pablo Iglesias vil prøve å søke mot en styrende koalisjon med sosialistene i PSOE. For første gang siden demokratiets gjeninnføring kan Spania oppleve å få ministre ideologisk til venstre for PSOE. Venstreblokken representert av PSOE og Unidas Podemos endte opp med 20 flere plasser enn kombinasjonen av PP, Ciudadanos og Vox.

Samtidig har det separatistiske katalanske republikanske partiet (ERC) økt sin tilstedeværelse fra ni representanter i 2016 til 15, en betydelig økning. En annen katalansk separatistgruppe, Junts per Catalunya – partiet til tidligere regionspresident Carles Puigdemont fikk sju seter. To andre regionale partier forbedret sine 2016 resultater: Det baskiske nasjonalistpartiet (PNV) økte med ett ekstra sete og har nå sju i Cortes, mens det radikale venstreorienterte baskiske partiet EH Bildu fordoblet sin tilstedeværelse fra to seter til fire.

Spania har helt klart tatt en venstresving, men er mer splittet enn noen gang i moderne historie. Den Kanariske koalisjonen endte opp med to representanter, Navarra Suma det samme, det Valencia-baserte Compromis fikk ett som før, og det regionale partiet i Cantabria (PRC) fikk også ett. Koalisjonen for Melilla, den spanske enklavebyen på den marokkanske kysten, kom svært nær å vinne et sete.

I dette scenariet er PSOE det eneste partiet som kan bygge opp et styrende flertall. Ciudadanos har kommet nær PP i oppslutning, og sammen med PSOE ville de to partiene hatt 180 representanter, fem mer enn de 175 for et absolutt flertall. Men Ciudadanos leder Albert Rivera har altså utelukket denne muligheten, og PSOE-supportere sto utenfor partikvarteret på søndagskvelden og ropte: «Ikke med Rivera!»

Det var en katastrofal natt for PP. Den nye lederen, Pablo Casado, har ført partiet til det verste resultatet noen gang, godt under selv de mest pessimistiske prognosene. Ni måneder etter at Mariano Rajoy gikk av som partileder, er det tydelig at Casados skifte til høyre har vist seg å være dårlig taktikk: De har mistet sentervelgere til Ciudadanos og de mer konservative velgerne til Vox. Avskalling på begge sider.

Situasjonen signaliserer en fullstendig endring fra bare ett år siden, da PP-sjefen Mariano Rajoy var ved makten og PSOE gjorde det elendig på meningsmålingene. I politikkens verden er det meste mulig.

AV: TOM BJØRNØ