Golf, Gourmet og Kultur

Da melder spørsmålet seg om hvilken type musikk skal man velge?  Ser vi litt nærmere på det vi holder på med ute på banene, kan kanskje musikkstykket ”Send in the clowns” være et godt forslag?  Når dere er ferdige med å le, så må det innrømmes at tar man i betraktning de forskjellige innspillingene av melodien, det være seg med Frank Sinatra, Barbra Streisand eller Arve Tellefsen, så er det mulig å oppleve det ukens bevingede ord forteller oss. For egen del, nynner vi ofte på Johann Stauss II’s ”an den schönen blauen Donau” før vi skal sette utfor en alpinløype eller slå ut ballen på det første hullet. Ro og rytme er tingen. Prøv selv.

3 opp noe å unngå?

Det er det å lede med tre slag (kalt 3 opp) i en match vi tenker på.  Vår erfaring er at det å lede med tre slag, er det værste man kan gjøre i en match.  Dette fordi at da tror man at man har kontroll i kampen, med ditto tap av fokus.  Slik var det antagelig for vår konkurrent i den siste matchen vi spilte.  Vedkommende var raskt oppe i ledelsen med to slag.  Så vekslet det mellom ett og to slag ut de første ni hullene.  Vedkommende ledet med ett slag etter hull 10.  Etter hull 12, var ledelsen økt til tre.  Da tenkte jeg at nå har jeg sjansen, for nå tror vedkommende helt sikkert at han har kontroll.  Og så gikk det som det ofte går slik som det er skissert ovenfor.  Etter hull 13 var ledelsen to; og etter hull 14 var vedkommende bare ett opp, og etter hull 15 var vi ”all squaere”.  Etter hull 16 var jeg ett opp, og etter hull 17, to opp; og matchen var avgjort etter som vedkommende ikke hadde noen mulighet til å ta meg igjen med bare ett hull å spille.  Og takk for det!  

Deretter restaurantbesøk

Etter hvert er det flere restauranter i området som har fått med seg at nå er det inn å servere mat uten å gjemme bort råvarene, men å tilberede med en kunstners fantasi.  Med andre ord, nå og fremtiden har kommet til Albir også.  Gleder oss til at alle serveringssteder finner tilbake til sine spanske røtter og tradisjon med en vridning i retning av den nå etter hvert (moderne?) danderingen.  Vinen har de jo, så det er bare å nyte.  Og det med fikk oss til å dele en erfaring vi høstet nå i sommer, for på våre reiser tenkte vi at vi skulle nyte andre lands viner.  Dessverre ble erfaringen en gangske annen.  Hodepine hver gang.  Ja, ja, tenkte vi, da får vi vel finne på noe annet i fremtiden.  Men, så kom vi tilbake til Spania, og vips, så var hodepinen borte når vi fikk de lokale spanske vinene igjen.  Hmmm, hva kan det ha vært i de andre vinene, mon tro?

Så, hva med en ny App?  

Forleden var det en som lurte oss til å laste ned en såkalt ”app”, hvor man kunne stille spørsmål muntlig til mobiltelefonen, og så få et muntlig, eller skriftlig, svar.  For moro skyld spurte vi ”app’n”, om ”hva skal jeg gjøre i dag, da?”  Raskt kom det: ”Du kan lese en bok eller et blad.  Jeg skal ikke si det til noen hvis du dupper av” – – -. 

Barhodede vinnere i langrenn?

Nå har ikke langrenn mye å gjøre med golf, men det vi noterte oss i forrige sesong når det gjaldt den sporten, var at samtlige som vant i langrenn og skiskyting, var barhodede.  Noen hadde riktig nok ”pannebånd”, men som vi observerte, samtlige vinnere, av de vi så, hadde  øverste delen av hodet bart.  Skal bli spennende å se om et blir slik kommende sesong også.  Vi vet jo at faller man i sjøen, er sjansen for å overleve større i kaldt vann enn varmt.  Så kanskje det er en sammenheng her?  Altså med hvordan kroppen via hodet i langrenn og andre sport’er, øker evnene til topp resultater fremfor å ha hodet godt og varmt gjemt i en lue?  

Språklig kultur, eller bare forvirring?

For noen år side, holdt man et foredrag i Alicante hvor innholdet blant annet var et ”angrep” på disse smilefjesene som blir benyttet i brev etc. i dagens verden.  Du vet disse små dumme tingene du får sammen med e-post og tekstmeldinger.  Vi kaller dem ansikter, men de har navn og ser slik ut 🙂

Det pleide å være slik at vi alle forsto om en melding var ment å være humoristisk eller ikke. I disse dager trenger vi en håndbok eller ditto.

For oss startet alt da vi så et brev for noen år siden i et av de sosiale medier. Det var et svar fra ett departement som endte med: Ha en fin jul 🙂 >>  Dette må bety at departementet trolig trodde at det å ønske noen en god jul kunne bli feilfortolket som noe negativt – – -.

Det blir verre.  Selv når vi bytter tekstmeldinger eller e-post med gamle venner i min alder, opplever vi litt forvirring.  En melding fra oss som for ti år siden, eller kanskje bare fem, som alle forstod, kan i dag gi oss tvilsomme svar.  Fordi mange har blitt ødelagt av rask kommunikasjon med sine tenåringsbarnebarn.  For nå har de alle en av disse  😉

I beskjedene nå, er for eksempel ironi borte.  Nå skal det være smilende ansikter eller følelser; kanskje også når man er sur.  Mens vi pleide å snakke med hverandre og utveksle mer formell informasjon skriftlig, skjer alt nå i alle kanaler som tekstmeldinger, e-post og sosiale medier.  Folk bruker disse smilende ansikter for å kompensere for at de ikke er til stede med sine egne ansiktsuttrykk.

Så langt så bra?  Ja, med rimelig tvil.  For nå er inflasjonen her.  Folk tolker ansiktene som for eksempel humoristiske, og er redde for ikke å bli sett på som unge og moderne nok.  Derfor strømmer verden over med disse tingene; og de sprer seg inn i kommunikasjonsformer som aldri før ble ledsaget av et smil eller et blink.  Resultatet er at disse ansikter ødelegger folks evne til å formulere seg selv og tolke tekst med påfølgende uklar balansen mellom seg selv og mottakeren.  Da sniker det seg inn et spørsmål til; kan disse fjesene og Smiley’ene hjelpe folk med ”kommaproblemer”?  For eksempel det kjente skoleeksemplet: heng ham ikke vent til jeg kommer. Hvor altså hele meningen avhenger av om man setter komma før eller etter ordet ikke. 

😀  og  :-* eller  😡 

 

Med Hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 “Dum Vivimos Vivamos“ – (Mens vi lever, la oss leve.)

Relaterte artikler