”Tango er ren magi”, sier Marilú Fischer, som ble gitt tittelen ”Tourism Ambassador of Argentina” (turismeambassadør i Argentina) av den argentinske regjeringen. ”La Golondrina” (svelgen), som hun blir kalt, reiser rundt i hele verden for å spre argentinsk tango. Aktuelt Spania tok en prat med denne livlige kvinnen, som ble født i Buenos Aires. Marilú Fischer lærte å danse fra tidlig alder. Egentlig ønsket hun å være en misjonærnonne. Hun studerte medisin, men til slutt fant hun tilbake til dansen med egen danseskole i Argentina og mange koreografier og tangofestivaler i forskjellige land. Hun forsto at hun kunne spre budskapet hun ønsket å formidle gjennom tango.” Jeg misjonerer uten religion”, mener hun selv.

”Det kunne skrives en hel bok om tango”, sier Marilú Fischer når hun begynner å snakke om tangoen med entusiasme. Tangoen ble til i forbindelse med bølgen av innvandring fra Europa til Río de la Plata i slutten av det 19. århundre. Buenos Aires og Montevideo – en smeltedigel av forskjellige folk og kulturer, av rotløse mennesker uten arbeid og i elendighet. Mangel på kvinner,prostitusjon,hvitslavehandelog småkriminalitet karakteriserte situasjonen i havneområdet og i bydelene i Buenos Aires. Tango er uttrykk av ensomhet, elendighet, hat, melankoli, løfter, illusjon, seksuell lyst, lidenskap, samt lengsel etter kjærlighet, nærhet og varme.

Tango ble opprinnelig vurdert som uanstendig. Da tangoen kom til Paris før den første verdenskrigen, ble den veldig populær og spredte seg over hele Europa. I Norge ble tango populær gjennom maleren Per Krogh, som bodde i Paris da tangoen kom til Europa. Han lærte seg tango og tilbake i Norge ble hans tango oppvisninger sammen med sin franske kone Lucy Vidil på Chat Noir i Kristiania i 1913/14 legendariske. Tango har alltid vært elsket i Norge. Hvem husker ikke ”Tango for to”, slageren til Alf Prøysen og Bjarne Amdahl fra 1956.

Tango består av tangomusikk, tangotekster og tangodans. På 1880/90 tallet var tango musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater i Buenos Aires. Så begynte menn å danse med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikkinstrumentene til de halvprofesjonelle gatemusikerne var fløyte, gitar og fiolin, senere bandoneón. I begynnelsen av det 20. århundre dukket det opp tangoorkestre. ”Tangoens gullalder” fra 1920-1950 ble preget blant annet av sangeren Carlos Cardel og orkesterlederne Aníbal Troilo og Carlos di Sarli. Veiledere i tangomusikken etter 1950 var Astor Piazzolla, Atilio Stampone og Horacio Salgán.

Hva gjør tango så unikt?

”El abrazo”(omfavnelsen)”, sier Marilú Fischer. ”Dette er det spesielle elementet i tango som skiller denne dansen fra andre. El abrazo kan også beskrives som «en felles, meget nært, flytende samdansing ut av det dypeste hjerte». Du må lære teknikken og figurene, og så må du slutte å tenke og lære å føle i stedet, å slappe av, å gi deg hen og å føle hva din dansepartner gjør. I Argentina sier vi ”Et tangopar er en kropp med to hjerter og fire ben.” Tango berører mennesket emosjonelt. Tango er en slags meditasjon og forårsaker en personlig forandring. «Tango er en kjærlighet på tre minutter.» Studier viser, og Marilú Fischer bekrefter etter flere tiår med arbeidet med denne dansen, at tango har en terapeutisk effekt. Tango i kombinasjon med andre terapeutiske teknikker kan støtte og akselerere helbredelsesprosessen, øke balansen i kroppen og forbedre kroppsholdningen. Tango slipper også ut hormoner i kroppen som forhindrer hjertesykdom og produserer en følelse av lykke.

I 2009 ble tango av UNESCO erklært å tilhøre menneskehetens immaterielle kulturarv”.

Noen regler:

Det er alltid mannen som ber kvinnen å danse med et blikk, et tegn. Kvinnen kan nekte. Tango danses mot klokken på dansegulvet. Det danses alltid et sett med tre danser og så byttes dansepartnerne. Rekkefølgen er alltid tre tangoer, ”teppe”, tre tangovals , ”teppe” og tre milonga. Mannen kritiserer aldri kvinnen på dansegulvet. Du begynner og slutter milonga med din egen partner.

Komplementære roller av å føre og å følge:

”Den argentinske tangoen gir mange muligheter til eksperimentering med figurer: ”Ochos”, ”Ganchos”, ”Molinetas”, ”Voleos”, ”Enrosques”, men det er alltid slik at mannen fører og kvinnen følger. Mannen gjør koreografien og kvinnen utsmykker og gir mannen inspirasjon. Patriarkalsk? Bare dem som gir seg hen, kan lede og bare dem som mottar og implementerer impulsene, kan følge i tangoen .

Vi snakker om å gi og å ta, om å sende og motta energi, om Ying og Yang og om å fylle tomrommet. Rollen til mannen og kvinnen har forandret seg i de siste århundrene. Fra restriksjoner basert på ideer om skikk og moral i samfunnet til rolleendring og kvinnens frigjøring. Mannen lever ikke ut sin mannlige side og kvinnen lever ikke ut sin feminine side og har blitt for dominerende, sier Marilú Fischer. ”Menn liker å danse tango. ”Her bestemmer jeg!” I tango blir mange par dannet eller skilt. ”

Milonga på Hotel Kaktus i Albir

På jakt etter informasjon om tango og milongas møtte vi Christine Urschel, som inviterte til ”milonga” (tangoaften) på Hotel Kaktus i Albir.

Siden 2003 har hun vært en lidenskapelig tangodanser og organiserer ”milongas” på Hotel Kaktus. Hun er tysk, men snakker også norsk og er kjent i det norske miljøet fordi hun er medlem av koret ”Cantamos”. De møtes hver torsdag på Hotel Kaktus, en mer eller mindre stor gruppe av internasjonale tangoelskere som kommer fra nær og fjernt. ”Generelt er tangoscenen mobil”, forklarer Christine Urschel og tangoentusiastene reiser rundt i området til Milongas og tangofestivaler. Hotel Kaktus i Albir har det største dansegulvet i området, inngangen er gratis og drikkene er ikke så dyre, forteller Christine Urschel. I løpet av uken danses det ikke bare tango på ”Kaktus”. Det er virkelig en koselig omgivelse for å danse.

Kl. 22 begynner ”Milonga”. Deltakerne i tango-outfit satte på sine tangosko, som de har med seg i en sko pose, og går til dansegulvet. Deltakernes dansenivå er ikke like. Det blir ingen undervisning i tango før Milonga begynner på Hotel Kaktus. Under Milonga blir vi kjent med den argentinske tangolæreren Victorio Pujia, som gir tangokurs i Altea. ”Du kan danse tango som 90-åring. Alderen spiller ingen rolle. Denne dansen danses ikke så fort som latinamerikansk dans”, forklarer Pujia. ”Men det er viktig at du trener hele tiden”. Kl. 24 slutter Milonga på Hotel Kaktus. ”La Cumparsita” er alltid den siste tango på kvelden før aller siste ” teppe faller ”.

Har tangofeberen fanget deg igjen? Lyst på å danse eller lyst på tangokurs?

Her er det noen tips:

Tangokurs og milonga ved Marilú Fischer:
Benidorm, Hotel de Loix: lør, kl. 20 kurs, kl. 22 milonga Moraira, Restaurante El Gaucho: tirs., kl. 19-21 kurs Denia: Restaurante La Guitarra: søn., kl. 19-21 kurs
Les mer om Marilú Fischer og hennes arrangementer på www.ataquetango.com
Hotel Kaktus i Albir: hver tors. kl. 22-24 milonga. Spør etter Christine Urschel!
Victorio Pujia, danselærer for argentinsk tango i Altea. Tel 644428462. www.tangoaltea.com
Casa del Tango i Alicante, Calle Aspe 53. Tangokurs og milonga. Tel: 96 525 67 89