Montserrat Caballé – den store operadivaen er død
Den 6. oktober døde Montserrat Caballé i en alder av 85 år i Barcelona. Caballé sto på scenen fra 1956 til 2015 og hennes sopranstemme er kjent og elsket over hele verden. Hun var en av de viktigste og mest kjente operasangere i det 20. århundre. Som den østerrikske operabarytonen Ioan Hollender sa en gang om Caballé, denne sangeren med hjerte og sjel: ” Det finnes ingen sanger i hele verden som har sunget alt fra ”Norma” til ”Isolde”, fra ”Doña Elvira” til “Salomé”, fra “Tosca” til “Sieglinde”, dette er unikt i musikkhistorien, og dette på så høyt nivå!”
Nå er stemmen hennes tyst for alltid. Men den lever videre gjennom hennes mange plater og CDs og naturligvis i hjertet av hennes mange “fans”. “En stor ambassadør i vårt land har dødd. Men Montserrat Caballé, hennes stemme og mildhet vil alltid være hos oss”, skrev den spanske statsministeren Pedro Sánchez i anledning Caballés død. Det spanske Kongehuset kalte Caballé en legende. Det var mange kondolanser fra hele verden og naturligvis fra hennes kolleger Luciano Pavarotti, Plácido Domingo og José Carreras, med hvem hun hadde stått sammen med på scenen. Heldig er den som har opplevd Caballé på scenen, majestetisk, full av temperament, med denne utrolige dramatikken i hennes vokale fortolkninger.
Hvem var Montserrat Caballé?
Hvis du lytter til intervjuer med henne på Youtube, kan du lære mye om denne kvinnen, som var beskjeden og ikke så seg selv som en diva. Montserrat Caballé i Folch ble født i Barcelona i 1933. Barndommen hennes i den spanske etterkrigstiden ble preget av økonomisk fattigdom, men også av foreldrenes kjærlighet og godhet, som hun forteller i et intervju. Når foreldrene ikke lenger kunne betale husleien, sov familien med sine barn Montserrat og Carlos, ute på Plaza de Catalunya i Barcelona. Faren gav alltid håp om livet og sa at fremtiden ville gi mange overraskelser. Og så skjedde. Moren Ana hadde lært Montserrat noe om sol-fa og pianospill, og i en alder av 11 år begynte datteren på Conservatorio Superior de Música del Liceo i Barcelona. Først fikk hun et stipend og etter det fikk hun økonomisk støtte fra hennes første patron. Takket være hennes lærer Eugenia Kemmeny lærte Caballé den spektakulære pusteteknikken.
I 1956 står Caballé for første gang på scenen i Reus hvor hun fikk hovedsangsrollen i “La serva padrona” av Pergolesi. Så kom det tre år i Basel i Sveits hvor hun flyttet med foreldrene og lillebroren Carlos. Han gikk på videregående skole og ble trespråklig. Dette skulle hjelpe ham senere som manager av sin store søster Montserrat. I Basel sang Caballé “La Bohème”, “Tosca”, “Aida”, “Arabella” og “Salomé”. I 1959 gjorde Caballé sin debut i Wien med “Don Giovanni” av Mozart. Deretter fulgte engasjementet i Tyskland på operahuset i Bremen, hvor Caballé spesialiserte seg på Bel Canto . “Tyskland er det europeiske senteret for musikk”, mente Caballé. Årene i Basel og Bremen ga henne et stort musikalsk repertoar som grunnlag for hennes fremtidige karriere. Tilbake i Barcelona debuterte hun med “Arabella” i Teatro Liceo. Caballés presentasjon av Madame Butterfly på scenen i La Coruña forandret hele livet hennes. Et fiktivt kyss ble et ekte kyss. ”Jeg er den eneste Madame Butterfly som ble gift med Mister Pinkerton”, sa sangerinnen i et intervju.
I 1964 giftet hun seg med operasangeren Bernabé Martí. Livet til en sanger er ikke lett, du er alltid på reise. Ektemannen Martí støttet Caballé i hennes karriere og var ryggraden i familien, spesielt når deres to barn Montserrat og Bernabé ble født. I 1965 var Montserrat Caballé sand in for sangerinnen Marilyn Horne i Carnegie Hall i New York i rollen som ”Lucrezia Borgia”. Det ble Caballés store debut i USA. Det er mye å skrive om det som skjedde etterpå. Rundt 4000 forestillinger på scenen i hele verden. Caballé interpreterte 80 operafigurer, blant annet ”Norma” i La Scala, ”Fausto” i Metropolitan Opera House, ”Violetta” i Royal Opera House i London. For ikke å glemme hennes konserter i Asia , Russland og Sør Amerika. Det var i London hvor hun innspilte de fleste platene sine. Caballé ble hedret med mange priser som for eksempel med en ”Grammy” og prisen ”Príncipe de Asturias de les Arts”.
Hennes samarbeid med Freddy Mercury, vokalisten til musikkgruppen ”Queen” som resulterte i albumet ”Barcelona”, en blanding av pop og opera, ble en utrolig suksess. Operadivaen var som en vulkan på scenen og viste ennå en gang temperamentet sitt. ”Barcelona” ble hymnen til OL i Barcelona i 1992. Med dette albumet nådde Montserrat Caballé et bredt publikum, inkludert unge mennesker. Caballé hadde et godt vennskap med Freddy Mercury, men også for eksempel med Maria Callas.
Montserrat Caballé var stor – ikke bare som sanger, men også som menneske
Montserrat Caballé ble spurt en gang om hva er viktigere for henne i livet, applaus eller kjærlighet. Hun svarte at applausen tilhører arbeidet hennes som sangerinne, men hva som teller i livet er kjærlighet. Det virkelige livet , det inneholder ”fraternidad”/broderskap, dialog med mennesker, respekt for deres religion og kultur. Viktig for Caballé var hennes sang, et harmonisk familieliv og hennes oppdrag å hjelpe de trengende i verden. På hennes reiser rundt i verden så hun mye elendighet, motgang og fattigdom. Hun hadde sett mangel på vann, melk, sukker og medisiner i mange steder av verden. Siden 1974 samarbeidet hun med UN og UNESCO. ”Et bildet av ”Montse” tas bare mot penger”, det var hennes motto. Hun ga mange veldedighetskonserter og gallaer for å støtte de trengende i verden.
“Jeg planlegger å dø på scenen”, sa Caballé en gang i et intervju med den spanske avisen “El País”. Hennes ønske ble ikke oppfylt, men hennes legendariske stemmen blir udødelig. “Musikk er en uttrykksform som er født av følelse, ikke tenkning. Musikk er magi. Å “drikke musikk” er det beste i livet.“ Dette etterlater Montserrat Caballé oss som et budskap.
AV: Karin Eickel-Hermanrud