Forøkning i Terra Natura

Dyrebestanden i naturparken Terra Natura i Benidorm har vokst takket være fødselen av en Reeves muntjakkalv (Muntiacus reevesi). Fra før var det her seks eksemplarer av samme type.

Denne arten, som tilhører hjortedyrfamilien, står for en spesiell lyd når den er i fare, derfor blir de også kalt bjeffehjort, fordi de avgir en bjeffelignende lyd om de blir skremt. Muntjakene er små tropiske hjortedyr uten bestemte paringstider. Klimaet gjør dem i stand til å pare seg og få kalver året rundt. Hannene i denne slekten har små gevir som felles og vokser ut igjen som på andre hjortedyr. Bukkene kan være ekstremt territoriale og sloss villig med hverandre. Bukkene har også hoggtannlignende hjørnetenner i overkjeven, som utgjør et farlig redskap i slåsskamper.

Moren til kalven, kalt Gilda, trengte ikke hjelp fra veterinærene under fødselen, siden den utviklet seg normalt og var uten komplikasjoner. Så snart den ble født, gjorde veterinærene en visuell undersøkelse av den lille krabaten for å sjekke helsetilstanden. Etter de første dagene oppdaget oppsynsmenn at det var rivalisering mellom de to bukkene i gruppen. Denne rivaliseringen førte til at man måtte skille bukkene fra hverandre. Kanskje de kranglet om hvem som hadde ansvaret for farskapet?

Hos muntjakk varer graviditeten syv måneder. Ved fødselen står ungene opp med det samme og begynner å gå og løpe, om enn litt klosset i begynnelsen. Etter fire måneder blir de uavhengige av moren og når voksenalderen på seks måneder. Foreldrene griper ikke inn i  prosessen underveis. Deres ekstreme glede gjør at de har en tendens til å gjemme seg inntil de gradvis får større tillit til sitt nye miljø. Men når de må forsvare sitt territorium, brukes de midlene de har. Arten lever vanligvis rundt 17 år og veier  ved fødselen ca 600 gram, som i voksen alder kan bli 20 kilo. Størrelsen på disse dyrene varierer mellom 89 og 135 centimeter. De kommer opprinnelig fra Kina og Taiwan, og bor i de subtropiske skogene, og benytter seg av det mangfoldet av planter disse skogene gir.

AV: TOM BJØRNØ