For 10 år siden

15. september markerer tiårsdagen for historiens største finanskrise siden resesjonen på 1930-tallet. Lehman Brothers utløste en kjedereaksjon som rystet verden. Spørsmålet mangre stiller, er om det kan skje igjen.

Lehman Brothers var en investeringsbank med solid omdømme, «too big to fall.» Men Lehman Brothers var en bank på dårlig fundament, bygd på usikrede boliglån innpakket som sikre investeringsobjekter. Lånepakkene fikk tvilsomme garantier av ratingbyråer, men var ettertraktet på et marked preget av bonanza og mye ledig kapital. Kollapsen for Lehman Brothers slo inn over hele kloden og skapte finans- og bankkriser i land etter land. Av de verst rammede ble de såkalte PIIGS-landene i EU, Portugal,Italia  Irland, Grekenland og Spania. Politikere og sentralbanker grep inn for å redde egne banker.

Spania hadde en regjering som ikke ville innrømme realitetene før det var for sent. Da den nye regjeringen til PP måtte redde banknæringen, skjedde det så sent som i i 2012. Zapateroregjeringens sendrektighet gjorde den spanske krisen enda dypere og mer langvarig enn nødvendig. Globalt ble hundrevis av milliarder brukt til kriselån og rentekutt og millioner av arbeidsplasser gikk tapt.

Ti år etter krisens start er det utbredt uro for at verden ikke er så veldig mye bedre stilt i dag.   Sjeføkonom Jörg Krämer i tyske Commerzbank tror tilsynsmyndighetene i eurolandene har bedre grep enn tidligere. Men det er stadig utfordringer, og hukommelsen har sin begrensning. Mange av de som sitter med erfaringene og som måtte ta nødvendige grep den gangen, er i dag pensjonister eller har gått bort. En annen risiko er at statsfinansene i mange EU-land er i nokså dårlig forfatning. Bortsett fra Tyskland og Malta har alle EU-land et høyere gjeldsnivå i forhold til bruttonasjonalprodukt BNP enn i 2009. I Italia, Spania og Hellas er forholdet mellom statsgjeld og BNP betydelig verre enn i 2009, noe som indikerer enda større sårbarhet enn den gang.

AV: TOM BJØRNØ

Relaterte artikler