Forslag til ny arvelov

Den såkalte pliktdelen skal sikre barna en viss arv, og i den nye arveloven skal fortsatt barna ha krav på to tredeler av det foreldrene etterlater seg. I dag er grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn én million kroner til hvert barn, men ifølge forslaget økes dette til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). 1 G er i år 93.634 kroner. Med denne 2018-satsen til grunn øker altså grensen til 2,34 millioner kroner. – Lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn. Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp). I forslaget har regjeringen skrotet forslaget i innstillingen fra Arvelovutvalget om å øke ektefellens arv fra dagens en firedel til en halvpart, skriver Rett24.

Lovforslaget innebærer i hovedsak en videreføring av dagens regler om arverett, men det er også flere endringer. Blant annet fjernes den særlige beløpsgrensen på 200.000 kroner for andre livsarvinger enn barn. I tillegg skal man, i motsetning til før, kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingenes andel av arven. Arvingene må i så fall betale det overskytende til boet. Ettersom lovforslaget inneholder regler både om arv og om skifte av dødsbo, erstatter den også skiftelovens regler om dødsboskifte. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås plassert i ekteskapsloven.

AV: TOM BJØRNØ