Veksten avtar igjen
Den spanske oppgangen mister fart, og den generelle nedgraderingen av forventninger til vekst i den spanske økonomien faller sammen med et komplisert politisk scenario. Nå justeres veksten ned til 2,7 prosent i år og 2,3 prosent neste år. Prognosene for de to første kvartalene i år var hhv 3,0 og 2,7 prosent, men endte på 2,8 og 2,5 prosent. Turistsektoren ser ut til å ha nådd taket, noe tallene for de siste 12 månedene bekrefter. Et tøffere konkurransemiljø for turismen skyldes i stor grad sammenbruddet av den tyrkiske valutaen, som plutselig gjorde det langt mer gunstig å reise dit enn å bruke dyre euro i Spania. Om ikke det skulle være nok har hotellprisene i Spania økt i gjennomsnitt med 25 prosent forhold til 2012.
Den mindre gunstige eksterne etterspørselen strekker seg imidlertid utover tjenestesektoren. I september reduserte OECD sin vekstprognose for verdensøkonomien med en tiendedel i 2018 og to tiendedeler for 2019, og satte den på 3,7% for begge år. Prognosene for euroområdet er redusert på samme måte, spesielt for Tyskland. Det er en generell enighet om at den tyske økonomien vil vokse mindre enn 2% årlig de neste to årene. Den spanske økonomien har også utfordringer i økte oljepriser og de avtagende stimulansemekanismene som tilbys fra den europeiske sentralbanken ECB. Selv om det fortsatt er svakt, ser vi allerede en økning i Euribor på tolv måneder, og det mest sannsynlige scenariet er en progressiv økning i nær fremtid. Euriborrenten, som er retningsgivende for de fleste boliglån i Spania ligger pr 22. oktober på -0,151.
Svakhetene i de offentlige tallene bør være en av de første punktene å ta tak i. I den siste evalueringen fra IMF, heter det: «Reduksjonen av det nominelle underskuddet de siste tre årene kommer utelukkende fra den sterke økonomiske syklusen». En analyse støttet av et strukturelt underskudd som ikke har blitt korrigert de siste årene, og som sannsynligvis er rundt 3% av BNP i 2018. Dette viser behovet for å formulere en restriktiv finanspolitikk for å oppnå en margin før neste resesjon kommer. Før krisen kom i 2008 var spansk offentlig gjeld på 35,6% av BNP sammenlignet med 98,1% i andre kvartal 2018, en formidabel økning. Skjer et liknende scenario i fremtiden, vil markedene trolig ikke kunne finansiere Spania, og om de kan, til helt andre risikopremier. Derfor må vi bare håpe at den neste resesjonen ikke blir så dyp, men problemet ligger i behovet for å forandre selve dynamikken i offentlig gjeld.
AV: TOM BJØRNØ
