Tyrkiakrise kan ramme spansk bankvesen
De senere årene har Tyrkias president Recep Tayyip ført en ekspansiv politikk som han har finansiert med trykking av lira, det vil si økt gjeld i lokal valuta, kombinert med store låneopptak i dollar og euro som han trodde var billige lån. Nå kommer blåmandagen. Han har trykket så mange nye lira at valutaens verdi er blitt kraftig utvannet. Den er i ferd med å kollapse. Når han på toppen av det hele innlater seg på å utfordre USA, må det gå galt. Lira-kollaps betyr først og fremst at utenlandsk gjeld i lira er blitt svært dyr. Bedrifter og individer vil slite med både intern og ekstern gjeld, og bankene vil som resultat bli kraftig svekket. Det vil igjen øke faren for «bank run» og bankkollaps. Erdogan og sentralbanken stiller derfor opp med likviditetshjelp for bankene, mao. mer liratrykking og mer gjeld. En ond sirkel. Erdogan vil også kunne gjøre «mer av det samme», dvs. trykke mer lira og øke gjeldsnivå og «stimuli». Nok en ond sirkel. For Tyrkia er ikke USA eller EU, som kan gå til massive kvantitative inngrep uten at alt kollapser.
Erdogans ville eventyr rammer også utenlandske banker hardt. Spanske BBVA, franske BNP og italienske Unicredit har stor eksponering til Tyrkia og vil rammes av en kollaps. Også andre spanske banker som Sabadell og Bankia har lånt penger til Tyrkia. Selv om dette primært er et Tyrkiaproblem, kan det fort spre seg til deler av Europa via svake banker i tillegg til en fornyet immigrasjonskrise. Erdogans siste kort kan være trusler om fritt leide for «flyktninger» gjennom Tyrkia og inn i Europa. Dette er en farlig situasjon. Ringvirkningene kan bli alvorlige og i verste fall sette i gang en ny stor finanskrise. Tyrkias gjeldsproblemer og lirafall har pågått i mange måneder. Liraen har tapt seg mer enn 30 prosent mot dollaren siden desember. En amerikansk dollar er pr. nå verdt cirka 6,5 lira, mens tyrkiske økonomer tidligere har sagt at smertegrensen går på 5 lira, som for lengst er passert.
På toppen av det hele utfordrer han president Tump ved å fengsle den amerikanske pastoren Andrew Craig Brunson, en pastor fra North Carolina, som ble pågrepet etter kuppforsøket sommeren 2016. Brunson sitter i husarrest under terroranklager, og USA krever ham løslatt.Erdogan vil bruke Brunson som gissel, og bare utlevere ham i en byttehandel mot å kloa i hovedfienden, den muslimske predikanten Fethullah Gülen, som bor i USA og som Erdogan hevder står bak det angivelige kuppforsøket. Etter flere advarsler innførte USA en straff på 50 prosent toll på tyrkisk stål og 20 prosent på aluminium og dermed crashet liraen fullstendig.
Nå vil det tyrkiske folket få svi. Men faren er også stor for oppstand og at Erdogan til slutt vil lide samme skjebne som Romanias ex-president Nicolae Ceaușescu. Mens folket sultet, menget presidenten seg i sitt kjempepalass. Erdogan har også bevist at han er en diktator og en korrupt mann, med familiemafia-opplegg, ulovlig oljeimport fra naboland, etc. Og han har fått bygd et presidentpalass i Ankara på hele 1150 (ett tusen og etthundre og femti) rom. Slottet i Oslo har 173 rom. Palasset er f.eks. 30 ganger større enn det Hvite Hus i Washington DC. Mens tyrkerne gremmes, kaster utenlandske turister seg over luksusbutikkene. Tyrkia ble med ett det billigste stedet i verden for shopping.
AV: TOM BJØRNØ