Som en boomerang

NGO-skipet «Aquarius» er et godt eksempel på hvordan en god ide, hvis den lanseres uten å tenke, kan slå tilbake som en boomerang mot den som gjør det. Når statsminister Pedro Sánchez  med brask og bram annonserte at han ønsket skipet velkommen, var han neppe klar over hva han satte i gang. PP-regjeringen satt syv år med en passiv innvandringspolitikk, og Spania slapp forholdsvis lett unna migranttrafikken over Middelhavet. Så fikk Italia en ny regjering valgt av en befolkning som var lei, og som strammet skruene til, og dermed skjedde det også en økning i trafikken til Spania allerede i tiden før regjeringsskiftet. Da burde alarmen hos sentrale myndigheter vært aktivert. Men det var mye mer attraktivt å presentere Spania som den eneste sikre havnen i EU, og samtidig tilby gratis helsehjelp til udokumenterte imigranter, stort sett unge menn.

Nå stormer migranter i land på spanske strender, og allerede nå er økningen fra ifjor mer enn 125 prosent. Alle har begynt å protestere: Kommunene og regionsmyndighetene i Andalucia fordi de ikke har noen midler og føler at alt faller på dem. Marokko fordi landet ikke forstår hvorfor Spania oppfordrer dem til å skjerme sine grenser og deretter tar inn  innvandrere av egen fri vilje.

Nå har regjeringen som for to måneder siden «prøvde å være et godt bilde av solidaritetsånden», med Carmen Calvos ord i bakhodet, langsomt begynt å komme tilbake til virkeligheten. Den har annerkjent en «krise»  og innenriksdepartementet støtter politiets tilbakesending av migranter som stormet gjerdene i Ceuta, selv om PSOE tidligere har uttrykt stor skepsis mot en slik politikk. En resolusjon vedtatt  23. juli går ut på kjøpe inn klær, kjøkkenutstyr, toalettartikler, tepper og håndklær til minimum 10.500 mennesker i de neste tre månedene. På rekordtid er det opprettet  en autentisk flyktningleir i Campo de Gibraltar, som Frankrikes Macron ville ha. Han ønsker ikke flere til et Frankrike i unntakstilstand og det ligger i kortene at grensen til Spania kan bli «stengt», dvs ikke fri overgang som Schengenavtalen forutsetter. Dette er allerede i kraft på grensen til Italia.

Så mye migrasjon på så kort tid kan ikke være bra. Frivillige organisasjoner er forvirret og vet ikke hva de kan forvente. Den  vanskeligste perioden fra før  stammer tilbake til PSOEs forrige regjering med Alfredo Perez Rubalcaba som innenriksminister.   PSOE kan ha mange ansikter, og vil gjerne representere «det gode».  Samtidig er det ingen plan for integrering, ikke nok midler i budsjettet, og statssekretæren for migrasjon erkjenner at søknader om internasjonal beskyttelse har nådd rekordhøyder.  Dersom Frankrike stenger grensene, har Spania den samme kattepinen som Italia. Migrantene sitter fast og kommer ikke videre nordover slik de ønsker. Bra for velferdsystemene i Nordeuropa, men krise for et Spania med fortsatt enorm arbeidsledighet, og også for migranter som må livnære seg av kriminalitet i et samfunn uten et økonomisk sikkerhetsnett. Og selvsagt krise for Schengensamarbeidet og drømmen om fri flyt av mennesker og tjenester.

AV: TOM BJØRNØ

Relaterte artikler