Bakgrunnen for at vi feirer 17. mai er som vi alle vet, datoen Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. Men historien er litt mer kompleks. Etter en kortvarig krig sommeren 1814, ble Norge tvunget inn i union med Sverige etter den såkalte Mossekonvensjonen. Dette førte til at noen paragrafer av Grunnloven måtte endres, blant annet formuleringer som nettopp skulle hindre en union. Den reviderte Grunnloven ble signert 4. november 1814. Derfor feiret samfunnseliten lenge 4. november som grunnlovsdagen, mens andre markerte 17. mai. Til å begynne med var det ingen organisert feiring, men den tiltok etterhvert i styrke. I 1829 hadde Karl Johan, som var konge av Sverige og Norge, forbudt enhver feiring av grunnlovsdagen 17. mai. Da ble det oppstand. Denne søndagen anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en opprømt folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagerte ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torget ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Dette var Norge anno 1829. Hendelsen fikk navnet Torgslaget, og regnes som gjennombruddet for 17. mai-feiringen. Forbudet varte imidlertid til Karl Johans død i 1844, men kongen lot være å gripe inn så lenge markeringene var diskrete og ikke hadde et for sterkt politisk preg.

Det er litt av et paradoks at i dag er Karl Johans gate i Oslo sterkt knyttet til feiring med barnetog, flaggveivende folkemasser, vinkende kongelige og staselig kledte representanter fra Stortingets presidentskap. Nå er alle med, men slik var det ikke fra begynnelsen. Det første, private guttetoget kom i stand i i Oslo i 1869, og fra 1870 var det fast tradisjon. Jenter fikk være med 19 år senere. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som var med å starte tradisjonen med barnetogene. I Norge ble unionen med Sverige først oppløst 7. juni 1905, og med det ble Norge en fullverdig og uavhengig nasjon. I 1955 deltok mange på 50-årsmarkering for unionsoppløsningen og uavhengigheten fra Sverige utenfor Stortinget, men i et vanlig år kommer denne markeringen fullstendig i skyggen av 17.mai-feiringen.

Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst Oslo-skolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, samt i krigsårene 1940–1945. Da ble 17. mai-feiringen forbudt av den tyske okkupasjonsmakten, men forskjellige former for markering av dagen ble likevel gjennomført i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster på Wergelands-statuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av hird og politistyrker og mange arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien på skiltene som bar veiens navn uten at myndighetene hadde fantasi til å gjennomskue protesten. Det er forøvrig et paradoks at Vidkun Quisling og Johan Bernhard Hjort grunnla Nasjonal Samling 17. mai 1933, for så sju år senere forby feiring av dagen.

Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag der de er, så også i Spania. Flere steder rundt i verden markeres dagen med barne- eller flaggtog om ettermiddagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangører er særlig de norske ambassadene, sjømannskirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner i utlandet. Nasjonaldagen betyr for mange et noe spesielt kosthold med vafler, is og pølser. 17. mai er den desidert beste isdagen gjennom året. Narvesen alene registrerer tre-fire dobling av issalget på nasjonaldagen, mens 7-Eleven selger opp fem-seks ganger mer. I 2016 solgte Hennig Olsen is for omtrent 4,5 millioner kroner i sør i uken opp mot 17. mai. Mange spiser pølse på 17. mai, men folket er delt når det gjelder valg av pølsetype og tilbehør. Sterkest er de geografiske forskjellene. På Østlandet er wienerpølsen dobbelt så populær som grillpølsen, mens i landet for øvrig er grillpølsen den store favoritten, opplyser Nortura. Ifølge tall fra Reitangruppen selger Narvesen og 7-Eleven, 119 prosent flere pølser på 17. mai enn resten av året. Alt dette serveres det også rikelig av på de forskjellige stedene i Spania. Vi for vår del håper de i tillegg serverer paella på Solgården også i år.

AV: TOM BJØRNØ